Grunnvann og klima

Forskerne er ikke i tvil om at jorden er blitt varmere. For Norge viser beregningene at fremtidens klima vil gi mildere vær og mer kraftig og hyppig nedbør. Hva vil dette bety for grunnvannet i Norge og hvordan vil det påvirke oss?

Klimautviklingen er usikker av flere årsaker. Det er usikkerhet knyttet til fremtidige menneskeskapte aktiviteter, naturlige klimavariasjoner og klimamodellene. Men selv om usikkerheten er stor, gir rapporten Klima i Norge 2100 fra 2015 et tydelig bilde av hovedtrekkene rundt hvordan vi forventer at klimaendringer vil ramme Norge.

Vannets kretsløp

Vannets kretsløp er et hovedelement i klimasystemet og det beskriver hvordan vann fordamper fra både havene og fra landområdene, hvordan det kondenserer i atmosfæren, faller på landområder i form av nedbør, akkumuleres i form av snø og is eller infiltreres ned i bakken som markvann og lagres som grunnvann. Det beskriver hvordan vannet transporteres i elvene og grunnvannsmagasinene og det beskriver hvordan vannet fordampes på nytt. Når klimaet endres vil de ulike komponentene i kretsløpet bli forsterket eller svekket.

Vannets kretsløp, fordamping og infiltrasjon
Illustrasjon etter John M. Evans, USGS

For Norge forventes det at klimaendringene vil føre til mer ekstreme værforhold. Det vil bli betydelig mer nedbør i hele landet og episodene med kortvarig men svært kraftig styrtregn vil bli hyppigere. Det vil komme mindre snø og flommene etter snøsmelting vil bli færre og mindre. Regnflommene derimot vil bli større og komme oftere. Et sted kan oppleve både tørkeperioder og flomperioder samme år.

Hydrologisk tørke

Økt nedbør betyr ikke nødvendigvis at det over tid blir mer vann i bakken eller større vannføring i elvene. Tvert imot forventes det et sesongavhengig underskudd på markvann, lav grunnvannstand og lange perioder med lav vannføring i elvene.Årsaken til denne tilsynelatende motstridende effekten er en kombinasjon av ulike prosesser.

Høyere lufttemperatur fører til økt fordampning og dermed raskere uttørking. Når det kommer mye regn på kort tid kan det bli mer vann på bakken enn jorden kan ta opp. Overskuddet renner da av og følger flomveiene istedenfor. Jo høyre nedbørintensitet, brattere terreng og tettere terrengoverflate, desto mer avrenning blir det istedenfor infiltrasjon. Spesielt i urbane områder med begrenset infiltrasjonskapasitet og begrenset kapasitet på avløpssystemet kan dette forårsake store skader. Klimatilpasset overvannshåndtering er helt nødvendig for å møte utfordringen. Å infiltrere regnvann lokalt avlaster ikke bare ledningsnettet, men øker også vannstrømning til grunnvannet, noe som kan motvirke setninger i setningsømfintlige masser.

I perioder uten nedbør eller snøsmelting sørger grunnvannstilsig for at vannføring i elver opprettholdes. I motsetning til mange andre land er grunnvanns­magasinene i Norge små og har et tynt dekke av løsmasser. De er derfor svært følsomme for klimavariasjoner. Klimaframskrivningene for Norge viser en generell minking i maksimal snømengde, selv om enkelte områder kan oppleve det motsatte. Økt temperatur vil føre til at snøen kommer senere på vinteren, at det blir smelteepisoder om vinteren og generelt tidligere snøsmelting om våren. På våren kan det i kort perioder være mer tilsig enn normalt. Med lite snø i fjellet og tidlig snøsmelting kan det oppstå et markvannsunderskudd utover sommeren. Grunnvannstanden synker og tilsiget til vassdrag blir mindre. Dette har konsekvenser for blant annet jord- og skogsbruk, vannføring, vanningsbehov, skogbrannfare og utbredelse av dyr og planter.