Fordrøyningsbasseng

Fordrøyning er en prosess hvor regn-, flom- eller spillvann holdes tilbake for å dempe og forsinke avrenning til områder som ligger nedstrøms. Dette kan forebygge flomskader. Fordrøyning som kombineres med infiltrasjon optimaliserer overvannshåndteringen ytterligere.
Grønt fordrøyningsbasseng i Mastbos Enschede, Nederland. Foto: Guri Venvik

Fordrøyning kan etableres på forskjellige måter, som for eksempel med grønne tak, i regnbed, i grønne fordrøyningsbasseng (eng.: swales), utnyttelse av arealer planlagt for en bestemt bruk (for eksempel ballplasser), eller i fordrøyningsmagasin.

Tradisjonelt har fordrøyningsmagasin blitt benyttet som ekstrakapasitet for overvannsnettet. I slike magasin tidsforsinkes nedbør i store, nedgravde rør eller bassenger før det slippes kontrollert videre inn på overvannsnettet. Men tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet bør minimaliseres og vannet skal i minst mulig grad tas ut av sitt naturlige kretsløp. Derfor bør det alltid vurderes om det er hensiktsmessig å infiltrere vannet i undergrunnen lokalt. Enkle modifiseringer av fordrøyningsmagasin gjør det mulig å fordrøye og infiltrere samtidig.

Grunne, grønne fordrøyningsbassenger (eng.: grassed swales)

Swales er et eksempel på anlegg som kan fordrøye og infiltrere regnvann. I motsetning til nedgravde fordrøyningsmagasin, håndteres vannet synlig på overflaten. Swales er grønne grøfter eller forsenkninger som samler vann. De fleste grøfter anlegges for å lede vann bort, men swales er designet for å gjøre det stikk motsatte, dvs. øke infiltrasjon av vann i grunnen. Swales blir ofte installert i skrånende terreng og det er avgjørende at den graves på en konstant høydelinje, altså helt uten helning. Når vannet strømmer i grøften renner det ikke bort, men fyller grøften som et badekar. Vannstrømmen sakner til fullstendig stillstand og infiltrerer i den omliggende, myke jorden.

Tverrsnitt gjennom en swale. Regnvann samles i en grøft og infiltrerer i jorden
og det dannes en vannfane i undergrunnen. Figur: A. Buckley fra Big Sky
Permaculture.

Dette forminsker erosjon på markoverflaten og øker infiltrasjon til grunnvannet. Figuren ovenfor viser et snitt gjennom en swale og hvordan den virker. Swales er vanligvis beplantet med gress. Dette ser ikke bare bedre ut, men reduserer vannhastigheten mer effektivt enn åpen jord og beskytter grunnen bedre mot erosjon. Vegetasjonen har også en avgjørende rolle i å opprettholde infiltrasjonsevnen i overflaten over tid. Avrenning fra tette flater inneholder ofte finstoff, som vil kunne tette igjen porene. Vegetasjonens rotsystem vil motarbeide gjentetting Et eksempel på swales befinner seg på Bryggen i Bergen og ble installert med hensikt på å heve grunnvannsstanden.

Swale på bryggen i Bergen. Foto: Johannes de Beer

I forbindelse med prosjektet INXCES (Innovations for extreme climatic events) ble det gjort feltundersøkelser på swales i Oikos, som ligger i Enschede i Nederland. Under arbeidet kom det et styrtregn som varet i cirka 40 minutter. Filmsnittet viser hvor fort fordrøyningsbassenget blir fylt og at det gjenstår et stort behov for flere tiltak for å kunne håndtere de store vannmengdene. Video: Floris C. Boogaard.

For flere eksempler anbefales å utforske den nederlandske karttjenesten Climatescan, som presenterer veldig mange gode eksempler på swales (nederlandsk: wadi) og andre løsninger for bærekraftig overvannshåndtering i Europa.