Radon

Radon er en naturlig forekommende radioaktiv gass uten lukt, smak eller farge. Det anslås at radon i inneluft er årsak til 300 dødsfall årlig i Norge som følge av lungekreft.

Radon-222, hvor isotopen som her blir referert til som radon, er en del av nedbrytningskjeden til uran-238. Gassen dannes ved nedbrytning av radium-226, som kan finnes i mineralkorn eller løst i grunnvannet. Radon sender ut alfapartikler og har en halveringstid på 3,8 dager. Radon er en edelgass som i liten grad reagerer kjemisk med andre stoffer, men er svært løselig i vann under normale grunnvannstemperaturer.

Radon i grunnvann

Når vann varmes opp (for eksempel i oppvaskmaskiner og dusjer), blir radongassen mindre løselig og vil fordampe. Borebrønner i fjell er som oftest lukkede systemer som kan føre radongassen inn i huset. Statens strålevern har vist at radongass i vann fra private borebrønner i fjell kan bidra vesentlig til høye radonkonsentrasjoner i inneluft. Helserisikoen fra å drikke radonholdig vann er antatt å være lav i forhold til risikoen ved å puste inn radonholdig luft. Vitenskapsakademiet i USA har likevel konkludert med at radon i drikkevann utgjør en større risiko enn de fleste andre kjemiske stoffer som forekommer naturlig i vann.

Undersøkelser gjort av NGU i samarbeid med Statens strålevern og lokale næringsmiddeltilsyn (Banks med flere, 2000) viser at 13,9 % av borebrønner i fjell i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 becquerel per liter. Radonkonsentrasjonene i grunnvann har en viss sammenheng med uraninnholdet i bergartene. Ved fordampning fra dusjer og oppvaskmaskiner frigjøres radon til inneluften og øker risiko for lungekreft.

De bergartene som vanligvis kan være problematiske er granitter, lyse gneiser og pegmatitter (grovkornede ganger som kan gjennomsette ulike bergarter). Alunskifer medfører også ofte et radonproblem. Svært få bergarter kan «friskmeldes» fullstendig, men det er også store variasjoner mellom brønner innen samme bergart. Dette kan skyldes faktorer som sprekkemineraliseringer, grunnvannets strømningshastighet, forvitringsgrad og sprekkeåpninger med mulighet for utlufting av radongassen. I grunnvann fra løsmassebrønner er radon svært sjelden noe problem, trolig fordi gassen luftes ut gjennom porene mellom sand- og gruskornene og fordi uran ofte er fjernet fra permeable løsmasser gjennom forvitring. Området rundt Oslofjorden (Østfold, Vestfold og Buskerud) har generelt de høyeste radonkonsentrasjonene i grunnvann fra fjellbrønner, noe som skyldes de granittiske bergartene i området. Det ser også ut til å være av betydning om bergoverflaten er dekket av marin leire eller andre tette løsmasselag ved at radongassen ikke kan unnslippe til overflaten gjennom bergsprekker. De høyeste radonmålingene i grunnvann i Norge er gjort i Iddefjordsgranitt under Raet i Østfold med verdier på 32000 Bequerel per liter.

Prøvetaking av fem borebrønner annenhver uke gjennom et helt år, viste overraskende stabile radonkonsentrasjonene i grunnvannet. Eneste unntaket var en brønn hvor overflatevann rant direkte ned i brønnen ved nedbør og snøsmelting og fortynnet grunnvannet i brønnen.

Behandling

Alle som bruker vann fra borebrønner i fjell bør få vannet sitt analysert for å sjekke om det er behov for behandling. Radon kan effektivt fjernes ved at vannet luftes og avgassen føres ut av huset. Lagring av vannet i en større tank gir også en halvering av radonkonsentrasjonen i løpet av 3,8 døgn som følge av radioaktiv nedbrytning. I løpet av to ukers lagring er konsentrasjonen redusert til under 10 %, men lagring kan gjøre vannet mer utsatt for uønskede bakterier. Filtrering av vannet med aktivt kull er også mulig, men anbefales ikke fordi filteret selv etter hvert kan bli et radioaktivt problem.

Statens strålevern anbefaler at du gjør tiltak dersom vannet ditt har et radoninnhold på mer enn 500 Bq / l. For vannverk som forsyner mer enn 20 husstander, herunder hytter eller 50 personer, anbefaler Statens strålevern et tiltaksnivå på 100 Bq / l.

Grenseverdier for radon finnes ikke drikkevannsforskriften, men i forskrift om forurensende stoffer i næringsmidler. Her er det listet grenseverdier for radon, tritium og total indikativ dose i drikkevann, plassert sammen med grenseverdiene for radioaktive stoffer i annen mat. Kravet til eventuell overvåkning av radon, tritium eller total indikativ dose ligger i drikkevannsforskriften, hvis det er slik at farekartleggingen og farehåndteringen tilsier at det er nødvendig.

Radon i byggeråstoffer og inneluft

Mange forekomster av sand og grus som kan brukes som byggeråstoff stammer fra granitter med forhøyet innhold av uran og thorium. Bergarter med radioaktive elementer knuses også ned til pukk. Disse byggeråstoffene kan skape radonproblemer i innemiljøet. Systematiske målinger av radioaktivitet i byggeråstoffer blir nå utført selv om endelige grenseverdiene ikke er fastsatt. Fra tidligere tider finnes det imidlertid hus og grunnmurer som er bygget med radioaktiv betong eller stein og som kan bidra med radon til inneluften.

Radon i inneluft varierer mye gjennom året som følge av lufttrykksendringer og ulike behov for oppvarming og lufting i boligen. Målinger i inneluft bør derfor gjøres over et lengre tidsrom med sporfilmmetoden og fortrinnsvis om vinteren.