Forurensning

Diffuse og lokale utslipp

Forurensning av grunnvann defineres som en forringelse av vannkvaliteten som et resultat av menneskeskapt påvirkning. Forurensningsloven regulerer kvalitative påvirkninger på grunnvannet med fokus på at grunnvann skal vernes mot forurensning, samt at grunnvann til vannforsyning til hus og hytter må sees i sammenheng med en godkjent avløpsordning. Miljøverndepartementet (MD) har overordnet ansvar for Forurensingsloven og Miljødirektoratet er fagetat og forvaltningsmyndighet. Forskrift om begrensning av forurensning er spesielt viktig for grunnvann.

De viktigste forurensningskildene er landbruksaktivitet, bebyggelse, industri, trafikk og avfallsdeponier. Alle disse kategoriene produserer, lagrer og slipper ut stoffer som er uønsket i grunnvannet. Ved mangelfull håndtering vil de kunne tilflyte grunnvannet gjennom diffuse eller lokale utslipp. Eksempler på særlig alvorlige forurensende stoffer i grunnvann kan være fekale bakterier fra mennesker og dyr (kloakk), mineralolje, syntetiske oljer, sprøytemidler, kunstgjødselstoffer og industrikjemikalier. Tabellen under gir eksempler på noen viktige kilder til potensiell forurensning av grunnvann delt inn i diffuse kilder og punktkilder.
 

Andre aktiviteter som belaster grunnvannsmagasinet er uttak av grunnvann og kunstig infiltrasjon. Det er viktig å være klar over at også disse aktivitetene kan påvirke både den kjemiske og den mikrobiologiske vannkvaliteten.På grunn av relativt langsom utskifting av grunnvannet i en akvifer kan omfattende forurensning medføre at akviferen forblir uegnet som drikkevannskilde i mange år. Det er derfor viktig å beskytte vannkilden.

Vann og avløp

Vann og avløp henger tett sammen. Vannledninger inn i hus eller hytter betyr også utslipp av avløpsvann. Dersom man ønsker innlagt vann, må man søke om utslippstillatelse i henhold til Forurensningsforskriften. Formålet er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Avløpsvann kan lett føre til forurensning av grunnvannet hvis det ikke håndteres forsvarlig.

I byer og større tettsteder finnes det en kommunal avløpshåndtering som fungerer godt. For spredt bosetting derimot, benyttes gjerne septiktanker eller avløpsinfiltrasjon, og i hyttefelt kan utedoer i tillegg være et forurensningsproblem.

I etablerte hyttefelt og spredt bebyggelse er det ikke uvanlig av hver boenhet har egen borebrønn og separat avløpshåndtering. Resultatet er ofte at drikkevannsbrønnene blir forurenset av eget eller andres avløpsvann eller utedo.

Et problem i dag er at det er ingen krav om søknadsplikt for etablering av drikkevannsbrønner. Resultatet er at mange brønner, til tross for registreringsplikt til den nasjonale grunnvannsdatabasen ved NGU jf. Vannressursloven § 46, ikke blir registrert og avmerket på kart. Dermed blir de ikke tatt hensyn til ved søknad om utslippstillatelse. Fra 1. januar 2018 er det innført en eksplisitt aktsomhetsplikt for grunnvann i vannressursloven, som pålegger den som utfører tiltak som kan påvirke grunnvannet, å være aktsom for eventuelle negative konsekvenser.