Fluor i grunnvann
Fluorkonsentrasjonen i mer enn 15% av drikkevannsbrønner i fastfjell i Norge er så høy at vannet kan skade tenner under dannelse, spesielt hvis barn får ekstra tillegg via fluoridtabletter eller bruker tannkrem tilsatt fluorid. Naturlig fluor verken lukter eller smaker, og eventuelle negative helseeffekter opptrer først etter lang tids inntak.
Fluor finnes overalt i naturen, i en eller annen form. Fluor i den formen som er oppløst i vann, kalles fluorid. Mineralet fluoritt (CaF2) og apatitt (Ca5(PO4)3(F,Cl,OH)) er rike i fluor mens mindre mengder forekommer i silikater som glimmer (biotitt) og amfiboler. Fluor frigjøres til grunnvann ved forvitring eller anion-utveksling ved høye pH-nivåer. For høye konsentrasjoner av fluorid finnes som regel ikke i grunnvann fra løsmasser.
Bra for helsen, i passe mengde
Fluor i riktige mengder har en positiv effekt på helsen, spesielt på tannhelsen. Det er en klar sammenheng mellom fluorinnhold i drikkevannet og utvikling av karies. Mange steder i verden tilpasser man derfor fluorinnholdet i drikkevannet opp til 1,0 mg/l for å oppnå bedre tannhelse.
For mye fluor kan medføre skader (dental fluorose) på tannemaljen i tenner som er under danning. Derfor bør fluorinnholdet i drikkevann som gis til barn, ikke ha en høyere konsentrasjon av fluor enn 1,5 mg/l, som er den tillatte grensen for fluorid i drikkevann i Drikkevannsforskriften. Tenner som allerede er på plass i munnen, skades ikke av fluor, men et langtidsinntak (mange år) av vann med svært høyt fluorinnhold (mer enn 5 mg/l) kan gi alvorlige skader (skeletal fluorose).
Hvis konsentrasjonen av fluor i drikkevannet er for høyt, bør en i samråd med tannlege redusere eller stoppe inntak av andre fluorkilder (fluorholdig tannkrem og fluortabletter). Fluor i vann reduseres ved hjelp av membranfiltrering (omvendt osmose) eller ionebytte mot hydrogenoksidioner. Det er tilstrekkelig å bare behandle det vannet som inntas gjennom mat og drikke.
Radon i grunnvann
Cirka 15 % av fjellbrønner i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 becquerel per liter (Bq/l). Det finnes enkle tiltak for å redusere radonkonsentrasjon fra vann. I Norge er det Mattilsynet som er den ansvarlige myndigheten for drikkevannskvalitet.
Radon er en naturlig forekommende radioaktiv gass uten lukt, smak eller farge. Det anslås at radon i inneluft er årsak til 300 dødsfall årlig i Norge som følge av lungekreft.
Radon-222, hvor isotopen som her blir referert til som radon, er en del av nedbrytningskjeden til uran-238. Gassen dannes ved nedbrytning av radium-226, som kan finnes i mineralkorn eller løst i grunnvannet. Radon sender ut alfapartikler og har en halveringstid på 3,8 dager. Radon er en edelgass som i liten grad reagerer kjemisk med andre stoffer, men er svært løselig i vann under normale grunnvannstemperaturer.
Hvordan kan radon trenge inn i hus?
Når vann varmes opp, for eksempel i oppvaskmaskiner og dusjer, blir radongassen mindre løselig og vil fordampe. Borebrønner i fjell er som oftest lukkede systemer som kan føre radongassen inn i huset. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har vist at radongass i vann fra private borebrønner i fjell kan bidra vesentlig til høye radonkonsentrasjoner i inneluft. Helserisikoen fra å drikke radonholdig vann er antatt å være lav i forhold til risikoen ved å puste inn radonholdig luft. Vitenskapsakademiet i USA har likevel konkludert med at radon i drikkevann utgjør en større risiko enn de fleste andre kjemiske stoffer som forekommer naturlig i vann.
Undersøkelser gjort av NGU, DSA og lokale næringsmiddeltilsyn (Banks m.fl., 2000) har vist at 13,9 % av borebrønner i fjell i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 Bq/l. Radonkonsentrasjonene i grunnvann har en viss sammenheng med uraninnholdet i bergartene. Ved fordampning fra dusjer og oppvaskmaskiner frigjøres radon til inneluften og øker risiko for lungekreft.
De bergartene som vanligvis kan være problematiske er granitter, lyse gneiser og pegmatitter. Alunskifer medfører også ofte et radonproblem. Svært få bergarter kan «friskmeldes» fullstendig. Det er også store variasjoner mellom brønner innen samme bergart. Dette kan skyldes faktorer som sprekkemineraliseringer, grunnvannets strømningshastighet, forvitringsgrad og sprekkeåpninger med mulighet for utlufting av radongassen. I grunnvann fra løsmassebrønner er radon svært sjelden et problem, trolig fordi gassen luftes ut gjennom porene mellom sand- og gruskornene og fordi uran ofte er fjernet fra permeable løsmasser gjennom forvitring.
Området rundt Oslofjorden har generelt de høyeste radonkonsentrasjonene i grunnvann fra fjellbrønner, noe som skyldes de granittiske bergartene i området. Det ser også ut til å være av betydning om bergoverflaten er dekket av marin leire eller andre tette løsmasselag ved at radongassen ikke kan unnslippe til overflaten gjennom bergsprekker.
Vannbehandling
Alle som bruker vann fra borebrønner i fjell, bør få vannet sitt analysert for å sjekke om det er behov for behandling. Radon kan effektivt fjernes ved at vannet luftes og avgassen føres ut av huset. Lagring av vannet i en større tank gir også en halvering av radonkonsentrasjonen i løpet av 3,8 døgn som følge av radioaktiv nedbrytning. I løpet av to ukers lagring er konsentrasjonen redusert til under 10 %, men lagring kan gjøre vannet mer utsatt for uønskede bakterier. Filtrering av vannet med aktivt kull er også mulig, men anbefales ikke fordi filteret selv etter hvert kan bli et radioaktivt problem.
DSA anbefaler at du gjør tiltak dersom vannet ditt har et radoninnhold på mer enn 500 Bq/l. For vannverk som forsyner mer enn 20 husstander, herunder hytter eller 50 personer, anbefaler DSA et tiltaksnivå på 100 Bq/l.
Grenseverdier for radon finnes ikke drikkevannsforskriften, men i forskrift om forurensende stoffer i næringsmidler. Her er det listet grenseverdier for radon, tritium og total indikativ dose i drikkevann, plassert sammen med grenseverdiene for radioaktive stoffer i annen mat. Kravet til eventuell overvåkning av radon, tritium eller total indikativ dose ligger i drikkevannsforskriften, hvis det er slik at kartlegging og håndtering tilsier at det er nødvendig.
Radon fra byggeråstoffer
Mange forekomster av sand og grus stammer fra granitter med forhøyet innhold av uran og thorium. Bergarter med radioaktive elementer knuses også ned til pukk. Disse byggeråstoffene kan skape radonproblemer i innemiljøet. Systematiske målinger av radioaktivitet i byggeråstoffer blir nå utført selv om endelige grenseverdiene ikke er fastsatt. Fra tidligere tider finnes det imidlertid hus og grunnmurer som er bygget med radioaktiv betong eller stein og som kan bidra med radon til inneluften.
Radon i inneluft varierer mye gjennom året som følge av lufttrykksendringer og ulike behov for oppvarming og lufting i boligen. Målinger i inneluft bør derfor gjøres over et lengre tidsrom med sporfilmmetoden og fortrinnsvis om vinteren.
