Grunnvannskjemi

Grunnvann er langt bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann. Grunnvann kan inneholde oppløste stoffer fra løsmasser og berggrunn, fra inntrenging av sjøvann, og uønskete komponenter og mikroorganismer fra forurensning.
Grunnvann er godt beskyttet fra naturens side, og er derfor ofte godt egnet til drikkevann. Foto: pixabay.com.

Generelt sett inneholder grunnvann hentet fra løsmasser mindre oppløste bestanddeler enn grunnvann pumpet ut fra en brønn i fjell. Dette kan forklares med at berggrunnen inneholder flere mineraler som lar seg løse i vann. I tillegg kan grunnvann i fjell ha en lengre oppholdstid i bakken enn grunnvann i løsmasser.

Grunnvannskvalitet

I tiden det tar fra nedbør og overflatevann infiltrerer grunnen og til det når grunnvannsspeilet gjennomgår vannet oftest en omfattende rensing og en endring i kjemisk sammensetning. Grunnvannet er derfor fra naturens side godt beskyttet mot nedtrenging av sykdomsfremkallende bakterier, virus og øvrige mikroorganismer fra overflaten. Grunnvannskvaliteten påvirkes av de løsmasser og bergarter det kommer i kontakt med gjennom ulike kjemiske prosesser som mineraloppløsing, kjemisk nedbrytning, adsorpsjon og ionebytting. Grunnvann har derfor vanligvis en annen sammensetning av oppløste bestanddeler enn overflatevann. Kvalitetskrav til norsk drikkevann er hjemlet i norsk lov og står beskrevet i Forskrift om vannforsyning og drikkevann.

Normalt har grunnvann i Norge relativt lite organisk stoff, men har høyere hardhet, elektrisk ledningsevne og pH enn overflatevann. I tillegg har grunnvann gjerne en stabil temperatur og kvalitet gjennom året. Likevel er bruk av grunnvann til vannforsyning ikke uten problemer. For høyt innhold av radon, fluorid, jern og mangan er et problem i mange fjellbrønner, mens i løsmassebrønner er lav pH-verdi, lav alkalitet og for høyt jern- og manganinnhold de vanligste kvalitetsproblemene. Forhøyet innhold av nitrogenforbindelser finnes sjelden i norsk grunnvann. Ulike kvalitetsproblemer er nærmere omtalt i blant annet GiN-veileder nr. 12 (NGU). I alle typer brønner kan kapasitetsendringer grunnet kjemiske utfellinger og gjentettinger i brønnen og/eller klimatiske variasjoner gi problemer.

Der marine leirer ligger i kontakt med grunnvannsmagasin kan det skje en utlekking av salter til grunnvannet og det kan inneholde høye verdier av klorid, sulfat, mangan og natrium. Under marin grense kan det også finnes lommer av gammelt sjøvann som kan påvirke grunnvannskvaliteten. Langs kysten og på øyene kan det også være et problem med inntrenging av saltvann i borebrønner.

Forurensningskilder og belastning

Ikke bare de naturgitte forholdene i form av bergartenes og løsmassenes sammensetning vil kunne påvirke vannkvaliteten. Arealbruken (aktiviteten) som foregår oppå eller under jordoverflaten kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet.

Grunnvannet er godt beskyttet fra naturens side, men nettopp derfor og fordi det er en skjult ressurs, er det lett å glemme at det, på lik linje med overflatevann, må beskyttes mot forurensninger. De viktigste forurensningskildene er landbruksaktivitet, bebyggelse, industri, trafikk og avfallsdeponier. Alle disse kategoriene produserer, lagrer og slipper ut stoffer som er uønsket i grunnvannet. Ved mangelfull håndtering vil de kunne nå grunnvannet gjennom lokale eller diffuse utslipp. Eksempler på særlig alvorlige forurensende stoffer i grunnvann er mineralolje, kloakk, sprøytemidler, kunstgjødselstoffer og industrikjemikalier.

Type forurensningskilder Eksempler
Kilder som forårsaker diffuse utslipp Jordbruk, skogbruk, veisalting, samferdsel
Kilder som kan forårsake lokale utslipp Septiktanker, utedo, avfallsdeponier, oljetanker, bensinstasjoner

Andre aktiviteter som belaster grunnvannsmagasinet er uttak av grunnvann og kunstig infiltrasjon. Det er viktig å være klar over at også disse aktivitetene utgjør potensielle forurensningskilder som kan påvirke både den kjemiske og den mikrobiologiske vannkvaliteten.

På grunn av relativt sen utskifting av grunnvannet i en akvifer kan grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år.

Relaterte prosjekter

Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN)
Siden 1977 overvåkes grunnvannet i representative områder i Norge gjennom et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NGU. NVE overvåker grunnvannsstand og -temperatur, mens NGU overvåker grunnvannskvaliteten.