Vannanalyse
En del stoffer og organismer som kan ha helsemessig betydning, vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Registreringspliktige vannverk (det vil si vannverk som forsyner mer enn 2 husstander) må følge kvalitetskravene i Drikkevannsforskriften, og dermed få vannet sitt analysert jevnlig. Det skal tas prøver både fra råvannet og drikkevannet; prøvefrekvens og analysekravene er avhengig av størrelsen til vannforsyningssystemet og analyseresultatene. Minstekravet for alle vannverk er at det analyseres minst 1 prøve per år av råvannet og drikkevannet. Kravene gjelder i prinsippet også for private brønner, selv om det er opp til den enkelte brønneier å undersøke vannkvaliteten. Resultat fra vannprøver skal innrapporteres til Mattilsynet (Innrapportering vannverksdata).
Vannanalyse
Det finnes flere laboratorier i Norge som kan analysere for såkalte fysikalsk-kjemiske og mikrobiologiske parametre. Vanlig flaskeemballasje kan påvirke analyseresultater, derfor er det viktig å kontakte laboratoriet på forhånd for å få riktige prøveflasker. For enkelte parametre som pH, radon, ammonium og mikroorganismer, er det også viktig at det ikke går for lang tid fra prøvetaking av vannet til det blir analysert. For å få opplysninger om hvilke laboratorier som kan analysere dine vannprøver, ta kontakt med Mattilsynet i ditt distrikt.
Mikrobiologisk kvalitet fra grunnvannsbrønner bør undersøkes jevnlig sammen med pH, elektrisk ledningsevne, farge og turbiditet (vent en måned etter at brønnen er boret før første prøvetaking). I tillegg bør en gjøre en mer omfattende undersøkelse av vannet, cirka 3 måneder etter boring. Dersom pH og elektrisk ledningsevne er stabile over tid, er det grunn til å anta at den kjemiske vannkvaliteten ikke endrer seg vesentlig.
Generell erfaring med drikkevann fra fjellbrønner i Norge tilsier at følgende uorganiske stoffer bør analyseres:
| Vannkjemiske parametre | Problemfrekvens |
|---|---|
| Fluorid | Relativt vanlig problem |
| Radon | Relativt vanlig problem |
| Arsen | Ikke vanlig, men bør sjekkes |
| Kadmium og bly | Svært sjelden, men bør sjekkes |
| Nitrat | Lokale problemer, bør sjekkes |
| Jern og mangan | Vanlige bruksmessige problemer |
| Kalsium og magnesium | Kan være bruksmessig problem, bør sjekkes |
| Klorid (salt) | Bør sjekkes i kystområder og under marin grense |
| Uran | Konsentrasjon ligger ofte over normene satt av WHO, ingen grense er satt i Norge/EU |
Forhøyet innhold av jern, mangan, kalsium og salt vil kunne sees eller smakes. De øvrige stoffene vil ikke kunne påvises uten en vannanalyse. For drikkevann fra løsmassebrønner er radon, fluor og uran sjelden et problem. Forøvrig bør man sjekke de samme parametre som for fjellbrønner. Lav pH (surt vann) øker løseligheten av tungmetaller fra mineraler og fra rør og installasjoner, og bør derfor måles.