Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse. Dette gjøres ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.
Om grunnvannet er egnet som drikkevann er avhengig av vannets fysiske, kjemiske og biologiske innhold. I Norge reguleres kvalitetskravene til drikkevann gjennom Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) mens mineralvann og kildevann er regulert gjennom Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann. Mattilsynet er forvaltningsmyndighet for begge forskriftene.
Ansvar
Vannverkseieren skal sikre at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Drikkevannet skal ikke inneholde virus, bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller stoffer som utgjør en mulig helsefare og sikre at drikkevannet overholder tillatte grenseverdier.
Kvalitetskravene for drikkevann gjelder for vannforsyningssystem som forsyner minst to husstander (herunder hytter) eller minst én «sårbar abonnent» (helseinstitusjon, skole, barnehage osv.). Eier av enkeltvannforsyning (for eksempel hus eller hytte med egen brønn) har selv ansvar for at drikkevannet er trygt og av god nok kvalitet.
I Norge er det kjent at bestemte bergarter og mineraler kan bidra til naturlige verdier av visse kjemiske elementer som overskrider grenseverdiene fastsatt i Drikkevannsforskriften.
