Drikkevannsforskriften

Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse. Dette gjøres ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge (Drikkevannsforskriften §1).

Grunnvann er vann som fyller og strømmer igjennom porer og sprekker i undergrunnen. De ulike mineralene i berg og løsmasser som vannet passerer løses i forskjellig hastighet opp over tid.  Grunnvannets sammensetning kan følgelig variere betydelig, og avhenger foruten av mineralsammensetningen også av regnvannsammensetning, oppholdstid i løsmasser, bergarter og sprekkemineraler, samt eventuelle forurensninger. Om grunnvannet er egnet som drikkevann er avhengig av vannets fysiske, kjemiske og biologiske innhold. I Norge reguleres kvalitetskravene til drikkevann gjennom Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) mens mineralvann og kildevann er regulert gjennom Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann. Mattilsynet er forvaltningsmyndighet for begge forskriftene.

Ansvar

Vannverkseieren skal sikre at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Drikkevannet skal ikke inneholde virus, bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller stoffer som utgjør en mulig helsefare og sikre at drikkevannet overholder tillatte grenseverdier.

Kvalitetskravene for drikkevann gjelder for vannforsyningssystem som forsyner minst to husstander (herunder hytter) eller minst én «sårbar abonnent» (helseinstitusjon, skole, barnehage osv.). Eier av enkeltvannforsyning (for eksempel hus eller hytte med egen brønn) har selv ansvar for at drikkevannet er trygt og av god nok kvalitet.

Drikkevannsforskriften med veileder beskriver blant annet i detalj grenseverdier, prøvetakingsfrekvenser, krav til registrering og plangodkjenning av vannverk.

Naturlige verdier i drikkevann

I Norge er det kjent at bestemte bergarter og mineraler kan bidra til naturlige verdier av visse kjemiske elementer som overskrider grenseverdiene fastsatt i Drikkevannsforskriften. For eksempel jern, mangan, fluor, arsen og radon. Når det gjelder uorganiske komponenter og radon, synes norsk grunnvann å være generelt mer problematisk enn overflatevann. Grunnvann fra løsmasser er imidlertid noe bedre enn fra berggrunn. For eksempel skiller granitter og lyse gneiser seg ut som de potensielt mest problematiske med hensyn til fluor, uran og radon. En vet også at brønnboringer i svartskifre (eller alunskifer) gir ugunstig vannkvalitet. Samtidig må det understrekes at ulik oppholdstid i grunnen eller fortynning fra overflatevann kan gjøre at vann fra nærliggende brønner i samme bergart kan vise store forskjeller i grunnvannskvalitet.

Mikrobiologisk vannkvalitet

Mikrobiologisk vannkvalitet sier noe om den hygieniske kvaliteten til drikkevannet. Gjennom mikrobiologiske analyser får man oversikt over antall og type mikroorganismer (virus, bakterier, sopp eller parasitter/protozoer) som finnes i en vannprøve. Det analyseres ikke på de enkelte humanpatogene mikroorganismene (sykdomsfremkallende hos mennesker) i prøver fra drikkevann. Drikkevannsforskriften krever at norske vannverk analyserer på indikatorbakterier for å undersøke om drikkevannet er helsemessig trygt. Dette er blandt annet koliforme bakterier, Escherichia coli (E. coli), intestinale enterokokker og Clostridium perfringens.

Giardia muris trophozoite forårsaker mageinfeksjonen Giardiasis.

Det finnes en rekke smittestoffer, naturlige eller tilført via forurensning, som kan forårsake sykdom. De smittestoffene som er årsak til flest sykdomstilfeller og utbrudd i Norge er trolig bakterien Campylobacter og Norovirus. Det har også vært stort fokus på parasittene Giardia og Cryptosporidium som kan forårsake kraftig mage-/tarminfeksjon. Det første vannbårne Giardia-utbruddet i Norge fant sted i Bergen i 2004.

Forskning viser at norsk drikkevann normalt inneholder muggsopp (Hageskal, 2007), og at muggsopp oftere forekommer i overflatevann enn i grunnvann. Det ser også ut til at muggsoppen kan oppkonsentreres i ledningsnettet. Muggsopp kan i enkelte tilfeller forårsake dårlig lukt og smak på vannet. Sammenhengen mellom muggsopp i vann og helseproblemer er uklar, men det antas at noen arter kan føre til infeksjon hos personer med nedsatt immunforsvar. Det analyseres i dag ikke på muggsopp som standard og man vet lite om hvilke grenseverdier som bør gjelde for drikkevann.

Dersom det ikke er noen mikrobiologiske forurensningskilder i nærheten, skal den mikrobiologiske vannkvaliteten normalt være god. Dessverre er det ikke mulig å gi noen garanti. Grunnvann som pumpes opp fra borebrønner, kan ha strømmet gjennom fjellsprekker (brønn i fjell) eller grovkornete løsmasselag over store avstander før det når borebrønnen.

Man kan gjøre mye for å sikre en god mikrobiologisk vannkvalitet ved å sørge for en god utforming og beskyttelse av drikkevannsbrønnen. En effektiv vannbehandling kan også fjerne eller drepe de fleste aktuelle smittestoffer. Det er dessuten generelt langt større fare for å få i seg smittestoff gjennom maten vi spiser.