Bruksområder
NVE har utgitt en veileder som beskriver hvordan vassdrags- og grunnvannstiltak behandles etter vannressurslovens bestemmelser (Veileder nr 1-2017). Det er nylig sanksjonert nye bestemmelser om blant annet grunnvann i vannressursloven, gjeldende fra 1.1.2018. De nye bestemmelsene omhandler blant annet innføring av en aktsomhetsplikt for tiltak som kan påvirke grunnvannet. Vannuttak eller andre tiltak som påvirker grunnvann er nesten alltid søknadspliktige til NVE. Unntaket er grunneier sitt eget uttak av grunnvann til bruk til husdyr og jordvanning på eiendommen. Uttak til husholdning kan også utløse konsesjonsplikt dersom vannføringen i nærliggende vassdrag blir vesentlig påvirket. Uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler.
Vannforsyning; drikkevann, mineralvann og industri
I Norge utgjør grunnvann bare cirka 15% av vannforsyningen. Dette er svært lite sammenliknet med flere andre land i Europa. Eksempelvis bruker Danmark, Østerrike og Island mer enn 95 % grunnvann. Årsaken er at vi har rikelig tilgang på overflatevann. I de senere årene har imidlertid bruken av grunnvann i spredt bebyggelse stadig økt av kvalitetsmessige og hygieniske årsaker, og fordi grunnvannsforsyning ofte er økonomisk gunstig.
De fylker som bruker mest grunnvann i vannforsyningen er Oppland, Hedmark (ca. 50%) og Buskerud (ca. 30%). Dette har sammenheng med gunstige geologiske forhold med lett tilgang til grunnvann fra store akviferer i løsmasser i disse fylkene. Ved spredt bebyggelse med små enheter og lavt kapasitetsbehov er grunnvann normalt en sikker og økonomisk gunstig vannkilde. Et større antall kommuner med spredt bebyggelse har derfor mesteparten (mer enn 75%) av sin vannforsyning basert på grunnvann.
De største grunnvannsanleggene i Norge er basert på grunnvann fra løsmasser. Store grunnvannsverk fra løsmasser finner vi i Lillehammer, Hønefoss, Alta, Elverum, Fagernes, Kongsberg, Kongsvinger, Rakkestad, Rena, Vennesla, Voss og Øyer. Grunnvann i fjell benyttes som regel til små vannverk og enkelthus, med noen få unntak. Vannverkene er registrert i Vannverksregisteret (VREG) hos Folkehelseinstituttet.
Grunnvarme
Grunnvann har en stabil temperatur gjennom året, og er dermed en sikker og stabil varmekilde. De siste årene er det blitt mer aktuelt å benytte grunnvarme direkte ved å uttak av grunnvann, til oppvarming av hus og industribygg. Dette kalles «åpne» systemer. Grunnvann har god varmekapasitet og kan derfor benyttes som energikilde ved bruk av varmepumper enten til oppvarming eller kjøling. En utfordring ved systemer der grunnvannet brukes direkte er at det kreves god vannkvalitet for å unngå problemer med for eksempel beleggdannelse og rust. Det kreves også konsesjon fra NVE for uttaket, og stilles ofte krav til at vannet pumpes tilbake i grunnen (infiltrasjon).
De fleste energibrønner som bores i Norge er såkalte «lukkede» systemer som utnytter varme lagret i berg, jord og grunnvann. Varmen i grunnen er i hovedsak solvarme som er magasinert i grunnen og spesielt i grunnvannet, og et lite bidrag fra spalting av radioaktive elementer i berggrunnen. En energibrønn er typisk et borehull med cirka 14 cm diameter og dybde fra 80 til 200 m. En frostsikker væske sirkulerer i en kollektorslange av plast i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen. Fire geologiske forhold påvirker investeringskostnaden for denne type anlegg:
- Tykkelsen på løsmassedekket over fjelloverflaten
- Temperaturen i grunnen
- Berggrunnens varmeledende egenskaper
GRANADA inneholder detaljopplysninger om borebrønner til energi- og vannforsyningsformål, blant annet dyp til fjell og gir ofte en indikasjon på grunnvannsnivået.
