Det finnes en rekke mineralske råmaterialer som er nødvendig for å kunne gjennomføre det grønne skiftet fullt ut.
Strategiske råmaterialer er råmaterialer som er absolutt nødvendig i et samfunn, ofte knyttet til høyteknologisk industriproduksjon og forsvarsindustri.
De strategiske råmaterialene kan være så viktige at enkelte land oppretter lagerbeholdninger av dem i tilfelle forsyningen skulle opphøre som følge av geopolitiske konflikter.
Målet i Europa er at innen 2030 skal minst 10 prosent av de strategiske råmaterialene EU-landene forbruker, utvinnes i EU.
Hvilke grunnstoffer er strategisk viktige for framtida?
- Bor: Ulike forbindelser av grunnstoffet bor er sjeldent, men brukes blant annet i glassfiber, flatskjermer og solceller. Potensialet for bor i Norge er lite.
- Gallium: Et grunnstoff mye brukt i integrerte kretser og i optiske enheter som LED-lys og solceller. Ressurspotensialet knyttet til gallium anses som lite i Norge, som tidligere hadde en liten produksjon av gallium som biprodukt fra aluminiumsmelting.
- Germanium: Germanium brukes blant annet i sensorer og i optiske linser i kameraer. Grunnstoffet er et biprodukt av sinkframstilling.
- Grafitt: Grafitt er et vanlig industrimineral i Norge, og blir utvunnet på Senja. Mineralet er blant de viktigste i batteriproduksjon.
- Hafnium, niob, tantal, titan og vanadium: Viktige grunnstoff til bruk blant annet i ulike legeringer. Norge har ressurser av titan og vanadium.
- Kobber: Et grunnstoff som brukes i mye fornybar energi, som vindturbiner og solceller. Her har Norge betydelige ressurser.
- Kobolt: Et grunnstoff som brukes i oppladbare batterier og superlegeringer, og ved bearbeiding av biomasse. Det er kjente ressurser av kobolt her i landet. Norge produserer kobolt fra nikkelraffinering.
- Krom: Et grunnstoff som primært brukes i rustfritt stål og andre legeringer, blant annet i vindturbiner. Det er begrensede ressurser av krom i Norge.
- Litium: Et grunnstoff som brukes i oppladbare batterier og til energilagring. Ressursgrunnlaget i Norge er ikke kjent, men sannsynligvis lite.
- Magnesium: Grunnstoffet brukes i aluminiumslegeringer, mobiltelefoner og annet bærbart elektrisk utstyr. Det finnes ressurser av høyverdig magnesiumholdig dolomitt i Norge. I tillegg har Norge store forekomster av magnesiummineralet olivin.
- Mangan: Grunnstoffet er uunnværlig for jern- og stålproduksjon på grunn av sine egenskaper som legeringsmateriale. Over 80 prosent av forekomstene finnes i Sør-Afrika og Ukraina.
- Nikkel: Et grunnstoff som brukes til å lage rustfritt stål, superlegeringer og oppladbare batterier. Viktig i vindturbiner. Her har Norge betydelige ressurser. Norge er også en stor produsent av nikkelmetall basert på importerte råmaterialer.
- Platinagruppemetaller: Mye brukt i kjemisk industri. Platina, for eksempel, blir framstilt i forbindelse med utvinning av nikkel og kobber.
- Ruthenium, selen, silisium, tellur og tinn: Grunnstoff som er viktige i solenergi. Norge har betydelige ressurser av silisium, men det er ikke kjent hvor store ressurser vi har av de andre grunnstoffene.
- Sjeldne jordarter: Et utvalg sjeldne jordarter som brukes i supermagneter, blant annet neodym og dysprosium. Norge har betydelige ressurser av sjeldne jordarter.
- Vismut: Grunnstoffet blir brukt i tallrike lettsmeltelige legeringer, og har i tillegg i økende grad erstattet bly.
- Wolfram: Et grunnstoff som blant annet brukes som glødetråd i lyspærer, og som legeringsstoff i stål og superlegeringer. Den største wolfram-produsenten i verden er Kina.
(Kilde: European Commission: Study on the Critical Raw Materials for the EU 2023 – Final Report)