
Sink er et metall som brukes i stor grad som overflatebelegg på stål for å hindre korrosjon, også kalt galvanisering. Sink brukes også som anodemateriale i batterier, pigment i maling (sinkoksid) og i legering med kobber til messing. Bolidems smelteverk i Odda i Vestfold produserer ca 200 000 tonn sink pr år.
Sink er et grunnstoff med betegnelsen Zn som betyr zincum.
Atomsymbol: Zn
Atomnummer: 30
Massetetthet: 7,14 g/cm3
Smeltepunkt: 419,6 °C
Kokepunkt: 907 °C
Hvor er det gruvedrift på sink i Norge?
I Norge er det for tiden (2019) ingen utvinning av sink, men det prospekteres flere steder. Blant annet i Mofjell-området ved Mo i Rana, i Grongfeltet, Østerdalen Røros-området og Løkken.
Selv om Norge ikke har sinkgruver, så produseres det sink som metall fra konsentrat ved Bolidens smelteverk i Odda. Ifølge Nordconsult produseres det ca 200 000 tonn sink pr år. Boliden utvider også det de kaller verdens mest klimaeffektive sinkproduksjon i verden imellom 2021-2024.
Hvor mye sink utvinnes i verden?
I 2018 ble det produsert 12.5 millioner tonn sink, ifølge USGS.
De tre største produsentene var:
- Kina (4,2 mill.t.)
- Australia (1.4 mill.t.)
- Peru (1,4 mill.t.)
Hvor har det vært gruvedrift på sink i Norge?
Det har vært drift på en rekke sinkrike forekomster i den kaledonske fjellkjeden. Viktige forekomster er Bleikvassli, Mofjellet, Tverrfjellet, Løkken, flere forekomster i Folldal og Røros, Joma, Gjersvik og Killingdal.
Det var også en sink-gruve i Sauda som ble drevet i 1880-90 årene. Dette er alle hydrotermale ekshalative forekomster tilknyttet eller assosiert med vulkanske og dels sedimentære bergarter.
I sandsteinene langs randen av den kaledonske fjellkjeden i Norge og Sverige er det også en rekke forekomster av sinkblende sammen med blyglans. Den største av disse, Laisvall i Sverige, var i drift fra 1943 til 2001 og produserte ca. 60 millioner tonn bly- og sink-malm. De tilsvarende norske forekomstene var gjenstand for prospektering på 1960-70 tallet.
I Oslofeltet er det mange bly-sink-skarnforekomster avsatt i kalkstein i forbindelse med de permiske intrusjonene (Grua, Hakadal, Glomsrudkollen, Drammensområdet). Ved Kongsberg og ved Tråk i Bamble er det en rekke kvartsganger med bly-sink-mineraliseringer i de prekambriske gneisene. Disse er sannsynligvis også relatert til dannelsen av Oslofeltet.
Hvordan utvinnes sink?
Sink utvinnes hovedsakelig fra sinkblende som opptrer i en rekke forskjellige typer av komplekse sulfidmalmer. Disse er blant annet dannet ved at metallrike varme løsninger (hydrotermale) har kommet i kontakt med kaldt sjøvann slik at metallholdige mineraler er avsatt:
- Ved forkastninger knyttet til sedimentære bassenger (sedimentær-ekshalative malmer – SEDEX)
- I vulkanske øybuer og spredningssoner (vulkansk-ekshalative malmer – Volcex/VMS)
- I grunne havområder langs erosjonskanter (Mississippi Valley-type)
Sink-forekomster finnes også i følgende forekomsttyper:
- I kontaktsoner rundt granitter som har trengt inn i karbonatbergarter (skarnforekomster)
- I sandsteinsforekomster langs fjellkjedekanter.
- Som gangforekomster, men disse er av underordnet betydning.
Sinkblende/sfaleritt er et vanlig sinksulfidmineral. Sinkblende kan inneholde indium som er et svært verdifullt metall, som brukes i høyteknologiske produkter, blant annet i flatskjermer. Glasset på skjermen blir dampet med indium. På denne måten utnyttes metallets egenskap - skjermen lyser ved tilførsel av strøm.