Naturstein i Pikerealskolen

Image
Pikerealskolen i Trondheim er en gul og grå bygning av sandstein.
Naturstein er ikke hovedelementet i fasaden på Pikerealskolen, men det som nnes er verdt en nærmere titt. Reppesandstein
i grunnmur og tysk sandstein i portalen. Foto Tom Heldal, NGU.

Pikeralskolen i Trondheim er over 150 år gammel, men fremdeles fremstår sandsteinen i bygget uforvitret og skarp i kantene. Vi skjønner godt von Hannos sans for denne bergarten!

Fakta om Pikerealskolen


  • Adresse: Dronningens gate 1B
  • Arkitekter: H. E. Schirmer og A. F. W. Von Hanno
  • Byggeår/periode: 1861

Sandstein sementert med kvarts

Image
Inngangspartiet til Pikerealskolen i Trondheim. Det står Herren Hegne Huset over inngangen.
Til tross for sine nesten 150 år fremstår sandsteinen uforvitret og skarp i kantene. Vi skjønner godt von Hannos sans for denne bergarten! Foto: Tom Heldal, NGU.

Bygningen beskrives som en vellykket symbiose mellom ny-klassisisten Schirmer og von Hanno, som har satt sitt preg på bygningen i form av en ny-gotisk portal.

Geologisk sett er dette en godbit. Den er fundert på god Trondheimsstein, nemlig en omdannet sandstein som stammer fra Reppe. Denne var i drift mellom 1840 og 1880, før den ble «utkonkurrert» av sandstein fra Hovin.

Men portalen kommer langveis fra. Den er hugget av en hard og bestandig sandstein, blant annet på grunn av at den er sementert med kvarts.

Stein fra Tyskland?

Image
Von Hannos signatur og et steinhuggermerke på Pikerealskolen i Trondheim.
Nederst ser vi det vi tror er von Hannos misunnelsesverdige signatur, øverst steinhuggermerke. Foto: Tom Heldal, NGU.

Det skal ikke mer en et blikk til for en trenet geolog for å se at det er snakk om en stein fra utlandet. Vi gjetter på at den kommer fra Obernkirchen nær Hannover i Tyskland, kjent for særlig holdbar sandstein, populær i bruk til alle mulige restaure-ringsformål.

Dette er åpenbart von Hannos verk. Han hadde stor sans for denne sandsteinen, og vi finner flere «spor» etter ham rundt om i landet fra den samme perioden. Steinen skal være hugget ved hans eget verksted, og hvis vi ser godt etter finner vi både signaturen hans og steinhugger-merker.

Les mer