NTNUs hovedbygning på Gløshaugen er ett av våre fremste monumentalbygg i stein. Det er oppført i ny-romansk stil, og det er utallige referanser til middelalderkirker og -borger. Ikke minst gjennom klebersteinsportalen som møter oss i inngangshallen.
- Adresse: Alfreds Getz vei
- Arkitekt: Bredo Greve
- Byggeår: 1910
Granitt i fasaden
Bygget ble oppført som et samarbeid mellom Bredo Greve og Andreas Bugge. Det er sagt at mens Greve var «komponisten»,var Bugge «dirigenten».
Granitt fra Østfold (Iddefjorden) ble benyttet i fasaden «av klimatiske grunner» som Greve uttrykte det. Iddefjordsgranitten er en av våre mest brukte bergarter, siden den er både sterk og holdbar, og har gode egenskaper for tilforming og hugging.
Granitten er også kjent for å være sprekkfri og kunne produseres i store blokker. Monolitten i Vigelandsparken er et godt eksempel på det! Selve fasaden er kledd med råkopp (ru og grovt hugde blokker) som var svært populært i Skandinavia på denne tiden.
I Norge fikk dette et sterkt innslag av nasjonalromantikk, der de grove steinbygningene formelig reiste seg fra det urnorske grunnfjellet. Bugge var den som tok seg av detaljene i fasaden. Det sies at han satt oppe i sene nattetimer og designet mønsteret av steinblokker i ulike fargesjatteringer, slik at fasaden fikk en riktig kolorittisk rytme.
Kleberstein med flekker
Klebersteinen er en svært karakteristisk type med store «flekker» av rein talk i en mer finkornet og mørk grunnmasse. Vi har ikke oversikten over hvor råstoffet ble hentet, men gjetter på Østlandsområdet.
En annen liten kuriositet er bruken av rød sandstein fra Brumunddal i ett av auditoriene.
Dette er en av våre yngste sandsteinsforekomster, en rest av uomdannete sedimentære bergarter som dekket landet vårt i de geologiske tidsepokene vi kaller perm og trias.
La blikket gli oppover fasaden, og det dukker opp uthuggete symboler, fabeldyr og groteske «spylere». Innvendig blir vi møtt av en flott romansk bue av kleberstein.
