Naturstein i Danske Bank - tidligere Forretningsbanken

Image
Et tårn på Danske Bank hvor det er råkopp som ser ut som grå murstein og et grønt tak.
Ekstrem råkopp i hvit marmor preger bygningen. Ansiktet øverst er i kleberstein fra Bjørnå. Foto: Tom Heldal, NGU.
Ekstrem råkopp i hvit marmor preger bygningen. Ansiktet øverst er i kleberstein fra Bjørnå. Foto: Tom Heldal, NGU.

I Danske Banks lokaler lå forretningsbanken tidligere. Stedet er trolig best kjent i Trondheim som restaurant- og dansehuset Bajazzo, og det var nok mange som fant hverandre innenfor den massive råkoppfasaden.

Fakta om Danske Bank - tidligere Forretningsbanken


  • Adresse: Søndre gate 15
  • Arkitekt: Johan Osness
  • Byggeår/periode: 1906-15

Fra marmorbrudd i Steinkjer

Råkopp brukes om grovhuggete kvadersteiner med konveks visflate, og i dette tilfellet kan vi snakke om en temmelig ekstrem utgave av denne stilen. Men la deg ikke lure; dette er juks fra ende til annen. Steinen er kun kledning på en betongstruktur.

Bergarten er kalkspatmarmor, og hvis vi gjetter riktig kommer den fra Steinkjer-traktene i Nord-Trøndelag. Her lukter det Nidaros domens restaureringsarbeider lang vei. Disse marmorbruddene ble gjenåpnet på slutten av 1800-tallet nettopp for restaureringsformål, etter at de hadde ligget brakk siden middelalderen.

Kleberstein fra Bjørnå

Image
Gatehjørnet for Danske Bank har en grå-blå mur. I midten er en grå plate med hvit-rød stripe.
Hvit marmor råkopp og gesimser i grønnlig kleberstein er hovedtrekkene i bygningens geologi. Foto: Tom Heldal, NGU.
Hvit marmor råkopp og gesimser i grønnlig kleberstein er hovedtrekkene i bygningens geologi. Foto: Tom Heldal, NGU.

Samme odør merker vi på steinen som er brukt i gesimsene og rundt hovedinngangen. Dette er en kleberstein, nærmere bestemt fra Bjørnå syd for Mosjøen, som ble drevet av restaurerings arbeidene.

Vi merker oss også at deler av fasaden er svart. Dette skyldes marmorens reaksjon med svovelsur byluft, slik at det blir dannet et gipsbelegg utenpå steinen. Kalsiumkarbonat (som er hovedingrediensen i marmoren) løses i svak syre, vi tilsetter litt svovel, og vips så får vi kalsiumsulfat – altså gips.

Vi tipper dette i hovedsak skjedde på 1950-tallet, som var «toppperioden» for sur atmosfære i Trondheim. I dag er byluften renere (tro det den som kan) og prosessen er stoppet opp.

Les mer