Boringer kan komme i konflikt med eksisterende infrastruktur, som for eksempel vann- og avløpsledninger, tunneler og andre underjordiske anlegg, med risiko for gjennomboring og skader.
Skader på ledninger og annen infrastruktur under bakken
Med økt tetthet av spesielt energibrønner i tettbebygde strøk, øker også risikoen for at brønner kommer i konflikt med, og skader eksisterende infrastruktur under bakken, som for eksempel vann- og avløpsledninger, tunneler etc. Grunnvanns- og energibrønner faller i de aller fleste tilfeller utenfor kravet i plan- og bygningsloven § 20-1 om søknadspliktige tiltak. De krever derfor ikke ordinær søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven før brønnboringen gjennomføres. Eventuell konflikt med andre anlegg i grunnen, for eksempel ledninger, tunneler etc. er av privatrettslig karakter.
Likevel må den som skal forestå arbeidene først undersøke om det er vedtatt arealplaner eller gjort vernevedtak som medfører at brønnboringen kan komme i strid med slike planer og vedtak. Det må da i tilfelle avklares nærmere med vedkommende myndighet, gjerne kommunen, om det er nødvendig å søke dispensasjon før arbeidet eventuelt kan gjennomføres.
Dersom en kommune i sine arealplaner ønsker å fastsette nærmere regler om tiltak i undergrunnen, herunder grunnvannsboring og lignende, kan de gjøre det gjennom bruk av arealformål, hensynssoner og planbestemmelser i arealplaner, jf. veiledninger til plan- og bygningslovens plandel på nettsidene til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Konflikter ved bygging av tunneler
Det oppstår i økende grad konflikter med underjordisk anleggsvirksomhet (for eksempel tunneler) og eksisterende energibrønner. Et eksempel er tunnelarbeidene til Follobanen. Langs traséen til den nye Follobanen som går fra Oslo til Ski, finnes det mange energibrønner som ble påvirket av arbeidene med tunnelen. I prosjektarbeidene ble mange brønner kartlagt, og det ble registrert over 300 brønner langs traseen til den 2 mil lange tunnelen. Mange brønner var ikke registrert. Anleggsarbeidene ville kunne påvirke etablerte brønner innenfor en 50 meters sone på hver side av tunnelen, enten ved drenering av grunnvann, eller ved at brønnhullet kunne blitt ødelagt under boring og sprengningsarbeidene.
En utfordring ved vurdering av brønnboring i forhold til eksisterende eller fremtidige underjordisk infrastruktur er avvik fra loddlinjen. Startpunktet til boringen er kjent, men avviket med dybde blir vanligvis ikke målt og registrert. En energibrønn kan gjerne ha ett avvik på 25-50 meter per 100 m dybde.
Norsk Standard
Det er utarbeidet en norsk standard (NS 3056:2012) som beskriver krav til borede brønner i berg til vannforsyning og energiformål. Formålet med denne standarden er å gi enhetlige krav til plassering, utforming og installasjon av brønner for best mulig ivareta grunnvannets kvalitet og sikre framtidig bruk. Standarden inneholder krav og beskrivelse av ansvarsforhold for å unngå skader på annen infrastruktur.