Fensfeltet

Et måleutstyr sjekker hvor mye kritiske mineraler som finnes i Fensfeltet. En hvit og brunaktige sirkel og linje går igjennom et mørkegrått berg.
Geologer måler konsentrasjonen av kritiske metaller i karbonatitt fra Fensfeltet. Foto: Nolwenn Coint, NGU.
Geologer måler konsentrasjonen av kritiske metaller i karbonatitt fra Fensfeltet. Foto: Nolwenn Coint, NGU.

Fensfeltet i Nome kommune i Telemark har Europas største påviste forekomst av sjeldne jordarter. Det finnes også flere andre mineraler og metaller i Fen som er viktig for samfunnet og det grønne skiftet.  

Hvorfor er Fensfeltet så viktig?

Landskapsbilde av Fensfeltet hvor vi ser grønne skoger og sletter med noen fjell i bakgrunnen.
Slik ser landsskapet ut på Fen. Foto: Nolwenn Coint, NGU.
Slik ser landsskapet ut på Fen. Foto: Nolwenn Coint, NGU.

Fensfeltet er roten av en 580 millioner år gammel vulkan, som i dag er erodert bort. Mesteparten av bergartene som fins på Fensfeltet er karbonatitter, en gruppe bergarter av magmatisk opprinnelse som består av ulike karbonatmineraler som kalk, dolomitt, jernkarbonat m.fl.

Karbonatitt utgjør kun 1 % av de magmatiske bergartene som er eksponert på jordoverflaten, og er derfor ganske sjeldne. I dag utvinnes 86,5 % av sjeldne jordarter (REE) fra karbonatitter.

Karbonatitter spiller en viktig rolle i dagens samfunn fordi de inneholder strategiske råvarer som er nødvendige for det grønne skiftet som niob (Nb), fosfor (P), scandium (Sc) og sjeldne jordarter (REE). Karbonatitter kan også inneholde radioaktive elementer som thorium (Th) eller uran (U), som potensielt kan brukes som kjernebrensel i kraftverk eller til medisinsk bruk.

Fensfeltet har en diameter på omtrent to km.

Hvilken mineraler inneholder sjeldne jordarter i Fensfeltet?

Faktaboks – Tidligere gruvedrift i Fensfeltet
Den gamle jerngruven Rødberg i Fensfeltet har brunaktig farge. Rundt er grønn skog.
En av de gamle jernegruvene i Rødberg, som er på østsiden av Fensfeltet. Bergartene har blitt utsatt for mye oksygen, som gjør at jernet i dem får en rød-aktig farge. Derfor heter stedet Rødberg. Foto: Nolwenn Coint, NGU.
En av de gamle jernegruvene i Rødberg, som er på østsiden av Fensfeltet. Bergartene har blitt utsatt for mye oksygen, som gjør at jernet i dem får en rød-aktig farge. Derfor heter stedet Rødberg. Foto: Nolwenn Coint, NGU.

Området rundt Fensfeltet har hatt gruvedrift siden 1652. Her ble det utvunnet jernmalm fram til det ble økonomisk ulønnsomt i 1927.

Fra 1951 ble grunnstoffet niob utvunnet. Niob er et kritisk råstoff som blant annet blir brukt i stållegeringer for å gjøre stålprodukter smidige, støpbare og tåle høye temperaturer. Denne virksomheten ble nedlagt i 1965.

  • Jern-dolomitt-karbonatitt er enheten som utforskes for mulig gruvedrift for sjeldne jordarter. Mineraliseringen domineres av lette sjeldne jordarter som cerium (Ce), lantan (La), Praseodym (Pr) og neodym (Nd). Av disse er det neodym og praseodym som har høyest verdi og som er det viktigste målet for leting og utvinning. Neodymium og Praseodymium til sammen utgjør 17% av de sjeldne jordartene. Les mer i NGUs rapport: Rare earth element (REE) in tow long drillcoresfrom the Fen Carbonatite Complex, Telemark, Norway: revised edition.
  • Mineralene som inneholder mest sjeldne jordarter er fluorokarbonater som bastnäsitt, parisitt og synchysitt, i tillegg til forsfatmineralet monazitt.   
  • Apatitt er også et vanlig mineral som kan inneholder litt sjeldne jordarter. Apatitt er kilde for fosfor og brukes til å produsere kunstgjødsel og brukes også i batterier.
  • Neodym er en sjelden jordart som brukes til å lage permanente magneter, som trengs i elbiler og vindmøller.
  • Sjeldne jordartsmineraler danner små prikker i bergartene i Fensfeltet og er vanligvis sammenvokst med barytt og andre mineraler. For en mer detaljert beskrivelse av mineralassosiasjonen, se Dietzel et al., 2019.

Hvor store er funnene i Fensfeltet sammenlignet med andre funn i verden?

Fensfeltet sammelignet med andre store ressurser av sjeldne jordarter viser at Fensfeltet er blant verdens største.
“Ore ressources” står for antall millioner tonn malm og “grade” representer hvor høy konsentrasjonen er av sjeldne jordarter i de forskjellige forekomstene. Bayan Obo i Kina er, per i dag, verdens største forekomst av sjeldne jordarter. Ullustrasjon: Nolwenn Coint, NGU.
“Ore ressources” står for antall millioner tonn malm og “grade” representer hvor høy konsentrasjonen er av sjeldne jordarter i de forskjellige forekomstene. Bayan Obo i Kina er, per i dag, verdens største forekomst av sjeldne jordarter. Ullustrasjon: Nolwenn Coint, NGU.
Faktaboks - Påviste sjeldne jordarter på over 1000 m dyp i 2018


Selskapet GeoDrilling borret vinteren 2018 to dype hull på 1001 og 716 meter på oppdrag fra NGU og Regionsgeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold.

Boringene ble gjort ved nedlagte Fen skole og øst for den videregående skolen på Søve ved Ulefoss.

De påviste funn av sjeldne jordarter helt ned til 1001 meters dyp, som du kan lese mer om i nyhetssaken.

Det står også mer omfattende om funnene i NGUs rapport «Rare earth elements (REE) in two long drill-cores from the Fen Carbonatite Complex, Telemark, Norway : revised edition 2023».

I juni 2024 kom selskapet Rare Earths Norway med et oppdatert ressursestimat for sjeldne jordarter i Fensfeltet.

Les mer om Fensfeltet

Les mer