Bruk av sand, grus og pukk som byggeråstoffer

Tegning av hvilke metaller, mineraler, grus, sand og pukk brukes til i samfunnet.
Tegningen viser hva ulike ressurser som sand, grus og pukk brukes til i samfunnet. Illustrasjon av Peer-Richard Neeb/MCR, NGU.
Tegningen viser hva ulike ressurser som sand, grus og pukk brukes til i samfunnet. Illustrasjon av Peer-Richard Neeb/MCR, NGU.

Sand, grus og pukk er ikke-fornybare ressurser som dekker et vidt spekter av bruksområder. Hvert år forbrukes det i Norge om lag 60 million tonn sand, grus og pukk innen bygg- og anleggsbransjen. Dette tilsvarer cirka 11 tonn — eller mer enn et fullt lastebillass — pr. person hvert år.

Pukk brukes mest til utbygging og vedlikehold av vei- og jernbanenettet der kantet kornform i steinen er fordelaktig. I tillegg benyttes pukk til fyllingsdammer ved vannkraftanlegg, tildekking og fundamentering til offshoreinstallasjoner, flom- og kystsikting, grøfte- og dreneringsmasser, og øvrige fyllmasser.

Sand og grus er av naturlig opprinnelse avrundet og gunstig for tilslag til betong.

Hvor i Norge finner vi sand, grus og pukk?

En traktor dumper sand i en lastebil på Bjønndalen pukkverk.
Bjønndalen pukkverk i Nittedal kommune. Foto: Mark Uwe Simoni, NGU.
Bjønndalen pukkverk i Nittedal kommune. Foto: Mark Uwe Simoni, NGU.

De fleste kommunene i Norge har uttak med sand, grus eller pukk. Det er mindre med sand og grus i kystområdene i forhold til innlandet. Klimagassutslipp og tungtransport på vei med støy, støv, og trafikk-køproblemer har ført til økt fokus på at ressursene skal være kortreist og mest mulig nært bruksområdet.

NGUs kart over grus og pukk inneholder detaljert informasjon om byggeråstoffenes beliggenhet, sammensetning, kvalitet og volum.  De gir dermed både oversikt og detaljkunnskap om ressursene.

Du kan åpne Grus-og pukk kartet i full bredde også.

Hvordan kan vi utnytte våre ressurser på best mulig måte?

En traktor i Søberg grustak i Melhus kommune.
Søberg grustak i Melhus kommune. Foto: Annina Margreth, NGU.
Søberg grustak i Melhus kommune. Foto: Annina Margreth, NGU.

I framtiden vil best mulig ressursutnyttelse få enda større betydning. I store infrastrukturprosjekt er det nå blitt mer vanlig å undersøke om materialet fra anlegget kan benyttes som byggeråstoff.

Dette krever grundige geologiske undersøkelser og dokumentasjon av materialegenskapene i en tidlig fase av prosjektet. Gjenbruk av overskuddsmasser, også rivningsmasser av betong og tegl, er viktig for å framme en sirkulærøkonomi, som i tillegg kan bidra til at de primære grus- og pukkressursene varer lengre.

Ressursknapphet er et økende problem. Særlig i nærheten av urbane vekstområder kan stor byggeaktivitet medføre til lokal ressursknapphet hvis etterspørselen overstiger tilgjengeligheten av byggeråstoffer.

En stabil forsyning av byggeråstoffer danner grunnlaget for vårt moderne liv, og nybygging og vedlikehold vil alltid trenge nye ressursuttak. Samtidig vil det i mange tilfeller være konflikter knyttet til uttaksvirksomhet.

Geologisk kartlegging og bedre registrering av forskjellig materialkvalitet sammen med mer bruk av overskuddsmasser og gjenbruk av bygg- og rivningsmasser, kan bidra til at andelen av jomfruelige materialer reduseres.

En gravemaskin legger pukk i en lastebil.
Transport av pukk i Bondkall pukkverk i Oslo kommune. Foto: Mark Simoni, NGU.
Transport av pukk i Bondkall pukkverk i Oslo kommune. Foto: Mark Simoni, NGU.

Les mer