InSAR Svalbard bruker radarmålinger fra satellitter for å kartlegge hvordan bakken beveger seg på Svalbard over tid. Kartet gir et viktig datagrunnlag for overvåking av naturfare, infrastruktur og miljøendringer i et arktisk klima.
Kartet er et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NORCE Research AS, med finansiell støtte fra Direktoratet for romvirksomhet. Kartet ble lansert 4.februar på Svalbard.
Les mer om brukerkrav, tekniske hensyn og produktutviklingsplan på NORCEs nettside.
InSAR Svalbard produkter
InSAR Svalbard tilbyr to ulike produkttyper, sesongmessige data og flerårige data.
Dataene lanseres i første omgang for fem utvalgte områder:
- Longyearbyen
- Ny-Ålesund
- Svea
- Hornsund
- Kapp Linné
Disse områdene er utvalgt på grunn av nærhet til befolking, forskningsstasjoner og kulturminner.
Alle datasettene har en romlig oppløsning på 30 meter og er kun tilgjengelig i perioder med snøfri bakke.
Lengden og dekningen på tidsseriene vil derfor variere fra år til år, avhengig av snøforholdene.
Sesongmessige produkter
De sesongmessige produktene viser overflateforskyvning i perioder med snøfri bakke. Hver sesong prosesseres separat, slik at hver tidsserie starter på 0 mm. Ascending-data dekker perioden 2016–2024, mens descending-data dekker 2018–2024.
Tidsseriene viser både maksimal overflateforskyvning, uttrykt i millimeter, og dagen denne inntreffer, angitt som dag i året (day of year, DOY).
Dataen egner seg til å analysere sesongmessige bevegelser knyttet til tine- og fryseprosesser i permafrost, samt til å identifisere områder med økt bevegelse, som ustabile skråninger.
Flerårige produkter
De flerårige produktene viser en sammenhengende tidsserie av overflateforskyvning over flere år. Tidsseriene dekker perioden 2018–2024 for alle områder, men inneholder kun data fra juli til september. Tidsserien er prosessert samlet og viser den langsiktige bevegelsestrenden mellom sesongene, uttrykt som millimeter per år (mm/år).
Siden tidsserien er sammenhengende, vil områder med store forskyvninger i vinterhalvåret ha redusert dekning. Dataene egner seg til å overvåke langsiktig deformasjon og innsynkning av bakken, med fokus på langtidstrender fremfor kortvarige sesongmessige bevegelser.
Hva kan InSAR Svalbard brukes til?
Klimaendringer i Arktis fører til raske miljøendringer. Disse studeres og overvåkes av mange ulike vitenskapelige disipliner og forvaltningsetater:
- Operasjonell forvaltning: InSAR Svalbard vil kunne bistå nasjonale etater og lokale myndigheter ved farevurderinger, arealplanlegging og overvåkning av bebodde områder og kritisk infrastruktur. Klimaendringer på Svalbard fører til økt skredaktivitet, og samtidig er infrastruktur og uvurderlige kulturminner følsomme for endringer i permafrosten som påvirker stabiliteten og bæreevnen av bakken.
- Forskning (polar- og klimavitenskap): InSAR Svalbard kan bli en uvurderlig ressurs for norske og internasjonale institusjoner som engasjerer seg i spørsmål om virkninger av klimaendringer. Svalbard er ideell for observasjoner av permafrostprosesser; sesongmessig setning om sommeren og heving om vinteren, og skråningsprosesser som er drevet av både tining, frysing og gravitasjon. Samtidig forårsaker et varmere klima at det aktive laget av permafrosten som tiner hver sesong blir tykkere og kan føre til langsiktig setning. Disse variablene kan alle brukes som indikator for klimaendring.
