Marine grunnkart - kystnær havbunnskartlegging

Båten FF Geologen i solskinn.
FF Geologen er NGUs forskningsfartøy og er spesialbygget for kystnær kartlegging. Foto: NGU
FF Geologen er NGUs forskningsfartøy og er spesialbygget for kystnær kartlegging. Foto: NGU

Hva er marine grunnkart?

Marine grunnkart er detaljerte kart over havbunn/sjøbunn som viser blant annet følgende data:

  • Dybde og terreng
  • Sedimenter, bunnforhold og landformer
  • Relativ bunnhardhet
  • Bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kjemisk miljøtilstand (tungmetaller, organiske miljøgifter. osv.)
  • NiN - naturtyper i henhold til NiN-systemet
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet, temperatur

Hvorfor trenger vi marine grunnkart?

Norge er en kystnasjon og har verdens nest lengste kystlinje. Sjømatnæringen sysselsetter ca.100 000 mennesker, har høy eksportverdi og gir høye skatteinntekter. Regjeringen og Stortinget har høye ambisjoner for kunnskapsbasert arealforvaltning og bærekraftig utvikling av blå næringer. Kystnær havbunn er imidlertid altfor dårlig kartlagt til å realisere bærekraftig næringsutvikling, ikke minst i Troms og Finnmark.

Detaljerte dybdekart finnes for knapt 40%, detaljerte geologiske kart for knapt 15% og naturtypekart for kun 5%. Resultatet langs kysten er lang konsesjonsbehandling, manglende investeringer og tidvis høyt konfliktnivå. 

Tverretatlig samarbeid

Marine grunnkart produseres i et tverretatlig samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Kartverket og Norges geologiske undersøkelse. Sammen har etatene foreslått at det etableres et statlig program for å kartlegge hele kysten.

Pilotprosjekt 2020-2022

I årene 2020-2022 gjennomførte NGU, HI og Kartverket et pilotprosjekt der de kartla havbunnen og produserte marine grunnkart for tre kystområder:

Prosjektet ga ny og viktig kunnskap om geologi og bunnforhold, dybde, naturtyper og forurensing i sedimentene i Stavanger i Rogaland, Ålesund og Giske i Møre og Romsdal, Kvænangen og Skjervøy i Troms. Prosjektet var et resultat av samfinansiering mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.