NGUs hovedoppgave å lage og tilgjengeliggjøre nasjonale geologiske kart og data. Kartleggingmetodene er varierte, men uavhengig av metodene går vår verdikjede fra innsamling, tolkning og analyse til ferdige kart i digitale databaser.
Geologisk kartlegging
- Geofysisk kartlegging
- Berggrunnskartlegging
- Løsmassekartlegging
- Geokjemisk kartlegging
- Havbunnskartlegging
Ett kartblad i skala 1:50 000 er på 550 kvadratkilometer. Selv med kun spredte observasjoner tar det lang tid å kartlegge fastlands-Norge, som er på 385 000 kvadratkilometer.
Geologisk kartlegging er krevende. Bergarter og løsmasser er ikke designet slik at enhver observasjon blir en sannhet med to streker under. Geologien er en evig opplevelse av blandinger og overganger. Geologisk kartlegging er en vitenskapelig reise, med tolkninger basert på geologens kunnskap der og da.
Nye metoder med fly, helikopter, droner og satellitter
Nye metoder effektiviserer prosessene og øker samtidig kvaliteten på kartleggingen. NGU gjør mange ulike målinger selv, men bruker også data samlet inn av andre.
Geofysiske målinger fra fly og helikopter, av magnetiske egenskaper, radioaktiv stråling og elektrisk ledningsevne i berggrunn og løsmasser, har på mange måter styrket geologisk kartlegging. Det er effektivt å ha resultatet av slike målinger på plass før det blir utført oppfølgende målinger på bakken og geologene kartlegger videre.
For løsmassekartlegging har Lidar-data, som er laser-måling av terrenget fra fly, representert et like viktig framskritt. Her er det mulig å «fjerne» vegetasjonen og se detaljert topografi på PC-skjermen før feltarbeidet tar til.
Fra havbunnen
Fra havbunnen baserer vi kartene våre på dybdedata, terrengmodeller, data fra ekkolodd, seismiske profiler, bilder og video, samt bunnprøver samlet inn med ulike redskaper.
Vi utarbeider også geokjemiske kart og data over jordas kjemiske sammensetning og utvikling. Kartene er et produkt av både områder, prøvetakingsmedium, prøvetetthet og analyser.