Se oversikten over hvilke datasett som er tilgjengelige i det geologiske kartet InSAR Norge.
| Radarsat-2 Deformation | |
| Ascending, regional | Historiske regionalt InSAR data i deler av Vestlandet og Nord-Norge (2010-2018), SBAS |
| Descending, regional | Historiske regionalt InSAR data i deler av Vestlandet og Nord-Norge (2010-2018), SBAS |
| Ascending, Bergen area | Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI |
| Ascending, Oslofjord area | Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI |
| Descending, Oslofjord area | Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI |
| Ascending, Trondheim area | Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI |
| Descending, Trondheim area | Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI |
| Sentinel-1 Deformation | |
| Ascending 1 | Landsdekkende InSAR datasett (2015-2020) |
| Ascending 2 | Landsdekkende InSAR datasett (2015-2020) |
| Ascending 3 | InSAR datasett med dekning i deler av Nord-Norge (2015-2020) |
| Descending 1 | Landsdekkende InSAR datasett (2015-2020) |
| Descending 1 | Landsdekkende InSAR datasett (2015-2020) |
| Descending 3 | InSAR datasett med dekning i deler av Nord-Norge (2015-2020) |
| Sentinel-1 Deformation (gammel) | |
| Ascending 1 | Historisk landsdekkende InSAR datasett (2015-2019) |
| Ascending 2 | Historisk landsdekkende InSAR datasett (2015-2019) |
| Ascending 3 | Historisk InSAR datasett med dekning i deler av Nord-Norge (2015-2019) |
| Descending 1 | Historisk landsdekkende InSAR datasett (2015-2019) |
| Descending 2 | Historisk landsdekkende InSAR datasett (2015-2019) |
| Descending 3 | Historisk InSAR datasett med dekning i deler av Nord-Norge (2015-2019) |
Hvert område er dekket av både ascending og descending InSAR datasett siden satellittene går rundt jorda i polare baner.
Det finnes flere datagrunnlag for Sentinel-1 (ascending 1, ascending 2, ascending 3; descending 1, descending 2, descending 3) siden det er høy tetthet av satellittbaner over Norge.
Sensitiviteten til å kunne fange opp bevegelse på bakken varierer fra datasett til datasett i forhold til radarens målingsgeometri.
Hvilke InSAR-datasett dekker Norge?
Sentinel-1: Data kommer fra de to satellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B fra Copernicus, EUs program for jordobservasjon.
De polare satellittbanene blir tettere på høye breddegrader, slik at det blir stort overlapp i Norge. Derfor er det mulig å lage to ascending datasett (ascending 1 og ascending 2) og to descending datasett (descending 1 og descending 2). Disse fire datasettene dekker hele landet. I de nordligste områdene har man i tillegg et tredje og fjerde datasett (ascending 3 og descending 3)
At det er minst to landsdekkende datasett av hver ascending og descending geometri, gir mulighet for å vurdere kvaliteten av dataene. Hvis en bestemt bevegelse sees i mer enn ett datasett, er det en god indikasjon for at bevegelsen er reell og ikke bare støy.
Bilder ble tatt opp fra oktober 2014. InSAR funker ikke på snø. Derfor brukes det bare data fra måneder med lite snødekke, dvs. ca juni – oktober til det landsdekkende datasett.
I en fremtidig utgave av karttjenesten vil det bli brukt data fra hele året i byområder. Datasettet oppdateres én gang i året på høsten/vinteren, når data fra sommerhalvåret er innsamlet og ferdig prosessert.
Radarsat-2: Data kommer fra satellitten Radarsat-2 i perioden 2010-2018. I motsetning til Sentinel-1 er Radarsat-2 en kanadisk kommersiell satellitt.
Disse dataene ble i utgangpunktet kjøpt for bruk til kartlegging av ustabile fjellpartier, og derfor hovedsakelig tilgjengelig på Vestlandet og i deler av Troms og Finnmark. Disse dataene er prosessert med en metode kalt SBAS.
Oslo, Bergen og Trondheim byområder er også dekket av InSAR-resultater prosessert med metoden kalt PSI. Les om de ulike prosesseringsmetodene på siden "Hva er InSAR Norge?".
Hvilke InSAR-parametre er dokumentert i datasettene?
Til hver InSAR punkt er flere parametere dokumentert. I karttjenesten kan de vises i tidsserievindu (under «View data»). Samme parametere finnes i nedlastede .csv-filer. For mer informasjon om omvisnings- og nedlastingsfunksjoner, se siden "Hvordan fungerer InSAR Norge?".
| Navn | Enhet | Beskrivelse |
| LATITUDE | grader | Breddegrad (WGS84) |
| LONGITUDE | grader | Lengdegrad (WGS84) |
| HEIGHT | m | Høyde |
| Dataset | - | Ascending 1, Ascending 2, Ascending 3, Descending 1, Descending 2, Descending 3 |
| Point ID | - | Unik ID |
| Track | - | Satellitt spornummer |
| Mode | - | Opptaksmodus: 0=IW1, 1=IW2, 2=IW3, 3=EW1 |
| Burst | - | Vår interne bildereferanse |
| Latitude | grader | Breddegrad |
| Longitude | grader | Lendegrad |
| Height | m | Ortometrisk høyde |
| height_wgs84 | m | Ellipsoidehøyde (WGS84) |
| mean_velocity | mm/år | Gjennomsnittlig hastighet langs satellitt-til-jord sikteretning (LOS) |
| Rmse | mm | Midlere kvadratfeil relativt til en tilpasset modell (polynom + sesongvariasjon) |
| temporal_coherence | - | Kvalitetsmål (mellom 0 og 1). Høyere verdier er bedre |
| amplitude_quality | - | Mål for stabiliteten av amplitude over tid (mellom 0 og 1). Lavere verdier er bedre |
| Pixel | - | Kolonnenummer i SAR koordinater |
| Line | - | Rekkenummer i SAR koordinater |
| incidence_angle | grader | Innfallsvinkel fra vertikal til satellitt-til-jord sikteretning |
| track_angle | grader | Flygningsretning av satellitten (i forhold til Nord: 0). Positive verdier indikerer en stigende (ascending) bane. Negative verdier indikerer en synkende (descending) bane. Radaren ser 90 grader mot høyre i bevegelsesretningen. |
| los_east | - | Østlig komponent av radarens sikteretning unit vektor. Verdiene er mellom -1 og 1 (pluss betyr at satellitten peker mot øst, minus at det peker mot vest). Nærmere verdi til -1 eller 1 betyr høyere sensitivitet til øst-vest bevegelser. |
| los_north | - | Nordlig komponent av radarens sikteretning unit vektor. Verdiene er mellom -1 og 1 (pluss betyr at satellitten pekker mot nord, minus at det pekker mot sør). Nærmere verdi til -1 eller 1 betyr høyere sensitivitet til øst-vest bevegelser. |
| los_up | - | Vertikal komponent av radarens sikteretning unit vektor. Verdiene er negative, som betyr at satellitten peker ned mot bakken. Nærmere verdi til -1 betyr høyere sensitivitet til vertikale bevegelser. |
| Date (YYYY, MM, DD) | mm | Kumulativ bevegelse av punktet i forhold til referansedato som er det første bilde av serien i de fleste datasettene, bortsett fra i Sentinel-1 deformation (old) datasett) som har referanse i august 2017. Dato vises med år-måned-dag format |
Hvilke grunnlag og geologiske kart er tilgjengelige?
Grunnlag og geologiske kart hentes med WMS fra Geonorge.
| Base layers | |
| Blue marble | NASA blue marble |
| Norge | |
| Statens Kartverk Topo4 | Topografisk kart |
| Statens Kartverk Topo4 Grayscale | Gråtonekart |
| Statens Kartverk Terrain | Terreng norgeskart |
| Shaded relief, Digital Elevation Model | Høyde Digital Terreng Modell skyggerelieff |
| Slope angle, Digital Elevation Model | Bratthet > 10 grader |
| Shaded relief, Digital Surface Model | Høyde Digital Overflate Modell skyggerelieff |
| Norge i bilder | Ortofoto (målestokkriktige flybilder) |
| Geologi | |
| Unstable rock slopes | NGUs berggrunnskart |
| Hovedpunkt - faregrad | Ustabilt fjellparti - hovedpunkt (faregrad) |
| Skredlineament | Skredlineamenter |
| Ustabilt hovedområde - faregrad | Ustabilt fjellparti - hovedområde (faregrad) |
| Bedrock geology N50 | |
| Bergartsflate 1:50 000 | Berggrunnskart i målestokk 1:50 000 |
| Bergartsflate hovedbergartgrense 1:50 000 | Berggrunnskart i målestokk 1:50 000 |
| Bergartsgrense 1: 50 000 | Bergartsgrenser i målestokk 1:50 000 |
| Quarternary geology | NGUs løsmassekart |
| Løsmasse flate | Løsmassekart i målestokk 1:50 000 |
| Løsmasse grense | Løsmassegrenser i målestokk 1:50 000 |