Geokjemi er studiet av jordklodens kjemiske sammensetning og utvikling, grunnstoffenes fordeling, og kjemiske prosesser i bergarter og jord. Ved geokjemisk kartlegging blir den kjemiske variasjonen i løsmasser og fjell kartlagt.
Victor Moritz Goldschmidt blir regnet som den moderne geokjemiens far, ikke så mange vet kanskje at han også startet opp "Statens Råstofflaboratorium" som i dag er NGUs laboratorier.
På V.M. Goldschmidt tid var "Statens Råstofflaboratorium" verdensledende innen analytisk analyse og metode utvikling.
Hvordan utføres nasjonal geokjemisk kartlegging på NGU?
- Før feltarbeid studeres løsmassekart, flybilder, publikasjoner og andre kart og data for å se hvor det er best å ta en prøve.
- Det tas en prøve pr. 36 km2 av morenemateriale. Prøvene blir digitalt registrert fortløpende.
- Bilder tas av hvert prøvetakingspunkt for å vise hvilke masser og lagdelinger som finnes. I tillegg tas landskapsbilde for å dokumentere området i hvert prøvepunkt.
- Prøver tørkes, siktes og analyseres.
- Ferdige datasett gjøres tilgjengelige i databaser og i geokjemisk kart.
Hvorfor lages geokjemiske kart?
Du kan åpne det geokjemiske kartet i full bredde.
Geokjemiske kart gir en arealmessig presentasjon av variasjonen av grunnstoffer på jordoverflaten. De utarbeides på grunnlag av et stort antall kjemiske analyser av jord, bergarter, bekke- eller innsjøsedimenter, bekke- eller innsjøvann, humus, planter etc.
Geokjemisk kartlegging gir en nasjonal oversikt over grunnforhold i løsmasser og berg i Norge. På grunnlag av bakgrunnsverdier kan vi lettere oppdage om et område er blitt forurenset, eller om bakgrunnsverdiene er naturlig høye.
Tilgang til kritiske råvarer er nødvendig for det grønne skiftet og for å sikre rammevilkår for industriproduksjon i Norge. Samtidig er den internasjonale tilgangen til slike råvarer mer usikker enn tidligere. Det er derfor ønskelig å legge til rette for mer utvinning av kritiske råvarer i Norge. Da må vi først ha bakgrunnsdata.
Geokjemiske kart er viktige fordi:
- De er et nyttig verktøy for planlegging og prosjektering av massehåndtering (resirkulering/deponering) i anleggsprosjekter.
- Kartene og dataene brukes til mineralleting og beregning av avrenning til sjø.
- De gir informasjon om kjemisk kvalitet av sand og grus.
- De er en indikator for kjemisk kvalitet av matjord i jordbruksområder.
- Vi kan studere hvordan geokjemien i jord påvirker naturlig mangfold.
Hvem bruker geokjemiske kart ?
- Prospekteringsselskaper som leter etter mineraler og metaller.
- Kommuner, fylker og offentlig forvaltning bruker kartene til arealforvaltning, landbruk, mm.
- Konsulentselskaper som jobber med prosjektering og oppfølging av infrastruktur- og anleggsprosjekter.
- Universiteter og andre utdanningsinstitusjoner som benytter kartene i undervisning og forskning.
