Geofysisk kartlegging

Geofysikk er studiet av jordens fysiske egenskaper og de fysiske prosesser som jorden påvirkes av. Geofysiske målinger gir kunnskap om:

Hvorfor er geofysiske kart viktige?

God kunnskap om norsk berggrunn er fundamentet for et trygt samfunn, bærekraftig arealbruk og næringsutvikling, og ansvarlig ressursbruk og utvinning.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utfører geofysiske målinger fra fly, helikopter, droner, skip, på bakken og i borehull. Geofysiske målinger fra fly og helikopter dekker store arealer, og er helt avgjørende for å kunne kartlegge geologi i stor skala.

Geofysikk bidrar med informasjon hvor geologene har ikke tilgang til observasjoner i dybden, steder et stykke fra hverandre og til havs. I kartlegging av ressurser bidrar geofysikk med kart av stor dekningsgrad, sammenlignet med leting og kartlegging på bakken.

Data brukes for å lage regionale eller landsdekkende kart, som for eksempel jordens magnetfelt, tyngdefelt, varmestrøm, radioaktiv stråling og elektrisk ledningsevne. Andre data, særlig de som samles inn på bakken og i borehull, brukes også for lokale, ofte geotekniske tolkninger av undergrunnen.

Image
Utsnitt av NGUs geofysikkart.

Hvordan lager NGU geofysiske kart og modeller?

Image
Helikopter med målesonde hengende under seg.
Geofysiske målinger gjøres blant annet fra luften med en målesonde. Foto: NGU, Geir Mogen.

For å få de beste resultatene sammenligner vi ulike typer geofysiske data med geologisk og geokjemiske data.

Det brukes maskinlæring for å trekke mer informasjon ut fra disse store datamengdene. Så beregner vi 3D modeller for å få et sammengende bilde av Norges undergrunn fra enkle dalfører eller ustabile fjellpartier til hele norske kontinentsokkel.

Metoder vi bruker er:

• Gravimetri som måler jordklodens tyngdekraft. Variasjoner i tetthet fra ulike bergarter brukes for å kartlegge berggrunn og lage modeller av undergrunnen.
• Magnetometri måler styrken og/eller retningen hos magnetfeltet rundt instrumentet. Variasjoner i dette fra ulike bergarter brukes for å kartlegge berggrunnen og lage modeller av undergrunnen.
• Geoelektrikk bruker variasjon i elektrisk ledningsevne for å skille mellom ulike typer løsmasser og bergrunn, kartlegger kvikkleire, forkastninger og svakhetssoner i fjell
• Elektromagnetiske målinger viser elektrisk motstand i undergrunnen. Dette brukes for å kartlegge geologi i undergrunnen og kartlegge blant annet mineraler og grunnvann.
• Seismikk er bruk av lydbølger for å avbilde undergrunnen.
• Georadar (også kalt GPR) brukes for å avbilde for eksempel lagdeling i sedimentære masser.
• Radiometri måler radioaktiv stråling for eksempel fra naturlig radioaktivitet i bakken eller Cesium (Cs) etter Tsjernobyl.
• Borehullslogging måler ulike petrofysiske egenskaper av berg som for eksempel tetthet, ledningsevne eller innhold av radioaktive elementer i berg.

Hvem bruker geofysiske kart?

Kommuner, fylker og privat næringsliv som driver med arealplanlegging og konsekvensutredninger har behov for geofysiske kart.

Geologer bruker blant annet geofysiske målinger fra lufta for å forberede kartleggingsarbeidet når de arbeider ute i felt, og for sammenstilling eller oppgradering av berggrunnskart.

Les også