Rissa ble i april 1978 rammet av det største kvikkleireskredet i Norge på 1900-tallet. Skredets volum var på 5-6 mill. m3 og tok med seg syv gårder og fem bolighus. Førti personer befant seg i skredområdet, og en av disse omkom.
Hva var årsakene til Rissaraset?
I forbindelse med utvidelsen av en driftsbygning ble en fylling lagt i strandkanten til innsjøen Botn.
Tyngden av denne førte til en utglidning som forplantet seg bakover. Skredgropas lengde var til slutt over 1 km.
NGU gjorde en rekke undersøkelser
NGU laget kvartærgeologisk kart for Rissa i 1986. I tillegg har NGU gjort en rekke undersøkelser her, blant annet elektriske motstandsmålinger for å kartlegge potensielle kvikkleireforekomster.
Det er også gjort batymetrisk kartlegging (dybdemåling) i innsjøen Botn. På de batymetriske kartene vises sjøbunnen i detalj, og man kan blant annet tydelig se skredmassene etter Rissaraset.
Nasjonal kartlegging etter Rissaraset
Etter skredhendelsen ble det startet opp en nasjonal kartlegging for å identifisere områder som kunne være utsatt for store kvikkleireskred.
Områdene hvor faresoner skulle tegnes inn måtte ha et godt kvartærgeologisk kartgrunnlag.
Ansvaret for faresonekartleggingen har variert. NGU hadde ansvar i perioden 2004-2008 før NVE overtok i 2009.
