Hva utløser kvikkleireskred?

Image
Ødelagte hus etter kvikkleiskredskredet i Gjerdrum

Kvikkleireskred skjer når kvikkleira blir overbelastet, og utløses primært av terrengendringer. Disse kan skje naturlig ved erosjon eller ved menneskers påvirkning.

Menneskeskapte terrengendringer

I nyere tid er menneskers påvirkning en av de vanligste årsakene til utløsning av kvikkleireskred. Dette kan være graving og fylling som gjør stabiliteten dårligere, og som fører til kollaps av kvikkleire.

Naturlige terrengendringer

Landskapet endres naturlig, blant annet ved elver og bekkers erosjon og graving i løsmasser som leire, sand og grus. Små utglidninger i vassdrag er svært vanlige, men kun noen få av disse utvikler seg videre til kvikkleireskred.

Stabiliteten, beliggenheten og omfanget av kvikkleire i en skråning og det bakenforliggende området, vil påvirke en eventuell videre skredutvikling.

Spor etter gamle kvikkleireskred er vanlige i områder lavere enn marin grense, som er det høyeste nivået havet stod etter siste istid.

Økt nedbørsmengde kan indirekte utløse kvikkleireskred

Store nedbørsmengder er ofte utløsende årsak for jord- og flomskred i bratt terreng i grove avsetninger som morene. Leire er svært tett og grunnvannsstanden i leiravsetninger responderer sent på nedbør.

Poretrykket i leira kan øke ved tilførsel av store mengder vann over lang tid, og gjøre den mer sårbar i forbindelse med naturlige eller menneskeskapte terrengendringer.

Langvarig og kraftig regn vil indirekte påvirke stabiliteten ved at bekker og elver får større erosjonsevne. Avrenning vil oppstå relativt raskt i leirterreng, og nærliggende vassdrag vil dermed kunne få økt erosjonspotensial. Erosjon som fører til små utglidninger kan være forløpere for større skred, dersom kvikkleire i bakkant av utglidningen blottlegges.

Kvikkleireskred kan utvikle seg ulikt

Et kvikkleireskred kan utvikle seg på ulike måter avhengig av terrenget, kvikkleiras beliggenhet i bakken, og relasjonen til andre avsetninger eller berggrunnen.

Det finnes ulike skredmekanismer, og de vanligste er dype rotasjonsskred, bakoverforplantende (retrogressive) skred og flakskred. Det kan også gå skred i leire som ikke er kvikk, men disse har som regel begrenset omfang.

Les mer om skredmekanismene i NGU rapport 2012.040 Utstrekning og utløpsdistanse for kvikkleireskred basert på katalog over skredhendelser i Norge (PDF).

De flytende skredmassene kan også ha ødeleggende virkning utenfor selve løsneområdet. Skredmassene kan oversvømme store arealer, og de kan demme opp bekker og elver. Kvikkleireskred forekommer stort sett hvert år i Norge, men store og/eller alvorlige kvikkleireskred skjer ikke like ofte.

Kvikkleire kan forekomme under sjøbunnen og kvikkleirelommer kan strekke seg fra land og ut i sjøen. Derfor kan kvikkleireskred som starter på sjøbunnen forplante seg inn på land.