Begrepene ras og skred brukes gjerne om hverandre. Ras brukes ofte i dagligtale og i media. NGU og de andre fagmiljøene innenfor geologi i Norge bruker nesten utelukkende begrepet skred.
Man kan til og med få begge ordene samtidig ved at det skrives at et skred raser ned en fjellside også.
For å holde det enklest mulig har NGU og de andre fagmiljøene innenfor geologi valgt å primært bruke skred.
Noen kjente skred som Rissaraset omtales med ras i navnet, siden det er et såpass innarbeidet navn.
Hovedordet for store ras er skred
Språkrådet beskriver på sine nettsider at alt som løsner og raser ut eller ned, kan i prinsippet kalles ras.
De skriver videre at det er ikke galt å bruke ordet ras om store ras i naturen, men hovedordet for slike ras, både i fagspråket og allmennspråket, er skred.
NGU bruker ikke fjellras, jordras osv
Det finnes ulike typer skred som er inndelt etter hva de inneholder av stein, jord, vann og snø.
Selv om man derfor kan komme over begrep som fjellras, jordras, kvikkleireras og steinras i media og dagligtale, vil NGU bruke begrepene man finner nedenfor.
