Uran-bly dateringsmetode
U-Pb metoden bygger på to nedbrytingsprosesser av uran. Isotop 238U brytes ned til 206Pb (halveringstid 4468 millioner år) og 235U brytes ned til 207Pb (halveringstid 407 millioner år). Ved å måle disse U- og Pb- isotopene i et mineral som inneholder uran, er det mulig å regne seg tilbake til når mineralet ble dannet. Metoden benyttes til ulike type bergarter: magmatiske, metamorfe og sedimentære.
Ved NGU benyttes et ablasjonssystem basert på laser (New Wave UP-193) hvor en laserstråle sendes mot prøvens overflate og forstøver et lite område av dette. Det produseres et fint forstøvet stoff (aerosol) som transporteres med heliumgass til et plasma av argongass. Plasma ioniserer alt materialet i prøven og ionene som blir produsert transporteres videre for å bli analysert deretter i et massespektrometer, ICP-MS (Thermo Fisher Scientific "ELEMENT XR“).
En magmatisk bergart har opprinnelig vært en smelte og alderen på mineralet viser hvor lenge det er siden bergarten har blitt krystallisert (dannelsesalderen). Ved å datere mineralet zirkon i en magmatisk bergart får man en absolutt alder, som brukes til å lage en geologisk historie. Informasjon om alderen til bergartene suppleres med andre data, som for eksempel kjemisk sammensetning av bergartene og fysiske målinger, for å kunne beskrive hvordan et landområde har blitt dannet.
I sedimentære bergarter kan det være zirkonkorn fra ulike bergarter, som har vært transportert fra ulike kilder. Ved å analysere mange zirkonkorn i en sedimentær bergart, er det mulig å finne alderen til bergartene som var kilden til sedimentet (proveniensalder). Denne informasjonen kan brukes til å finne kildeområde til sedimentet, om det har forandret seg over tid osv. Ved å analysere sporelementer i zirkon kan man få en indikasjon på hvilke type bergart den kommer fra.
Datering av metamorfe bergarter kan i noen tilfeller dokumentere termiske hendelser / metamorfe prosesser.