Titan

Mange mineraler inneholder titan, men de økonomisk sett viktigste kildene til titan er mineralene rutil (TiO2), ilmenitt (FeTiO3) og leucoxen (et omvandlingsprodukt fra ilmenitt og titanitt). I tillegg finnes også anatas (TiO2), perovskitt (CaTiO3) og titanitt (CaTiSO5).

Ilmenitt er et svart mineral med hardhet som et knivblad (tilsvarende 5 - 5,5 på Mohs hardhetsskala). Det er et vanlig mineral i magmatiske, metamorfe og sedimentære bergarter. Leucoxen er et finkornet titanrikt omvandlingsprodukt fra ilmenitt eller titanitt. Rutil kan være rødt, blålig, brungul, brunrød eller fiolett. Det har en hardhet på 6-6,5 på Mohs hardhetsskala. Det forekommer i visse metamorfe bergarter samt i sedimenter. 

Titanmineralene ilmenitt (FeTiO3) og rutil (TiO2) er råvarer til fremstilling av titandioksid , TiO2. Primært brukes titanoksid som pigment i maling, plast og papir og dette utgjør over 90 % av verdens TiO2-forbruk. TiO2-pigment har ypperlige lysbrytningsegenskaper og gjør at maling får god dekkevne og klare farger. Samtidig er det et ikke-reaktivt materiale uten skadelige effekter for helse og miljø, og brukes derfor i kosmetiske produkter som tannkrem, sminke, kremer (bl.a. solkrem) og medisiner og som tilsetning i matvarer. Titanoksid går i slike sammenhenger under betegnelsen E-171. Kun en liten del av verdens titanproduksjon (ca 5 %) blir til titanmetall. Titanmetall har høy styrke og relativt lav vekt. Det tåler svært høye temperaturer og er meget korrosjonsbestandig. Metallet brukes blant annet innen fly- og romfartsindustri, i ekstreme korrosjonsmiljøer og i militære kjøretøyer.