Titan

Jordens niende mest vanlige grunnstoff deler navn med planeten Saturns største måne, Titan, og utgjør om lag 0,6 % av jordskorpens vekt. Det brukes som tilsetning i både mat, maling, kosmetiske produkter og som metall i blant annet romfartsindustri og til proteser.

Mange mineraler inneholder titan, men de økonomisk sett viktigste kildene til titan er mineralene rutil (TiO2), ilmenitt (FeTiO3) og leucoxen (et omvandlingsprodukt fra ilmenitt og titanitt). I tillegg finnes også anatas (TiO2), perovskitt (CaTiO3) og titanitt (CaTiSO5).

Ilmenitt er et svart mineral med hardhet som et knivblad (tilsvarende 5 - 5,5 på Mohs hardhetsskala). Det er et vanlig mineral i magmatiske, metamorfe og sedimentære bergarter. Leucoxen er et finkornet titanrikt omvandlingsprodukt fra ilmenitt eller titanitt. Rutil kan være rødt, blålig, brungul, brunrød eller fiolett. Det har en hardhet på 6-6,5 på Mohs hardhetsskala. Det forekommer i visse metamorfe bergarter samt i sedimenter. 

Titanmineralene ilmenitt (FeTiO3) og rutil (TiO2) er råvarer til fremstilling av titandioksid , TiO2. Primært brukes titanoksid som pigment i maling, plast og papir og dette utgjør over 90 % av verdens TiO2-forbruk. TiO2-pigment har ypperlige lysbrytningsegenskaper og gjør at maling får god dekkevne og klare farger. Samtidig er det et ikke-reaktivt materiale uten skadelige effekter for helse og miljø, og brukes derfor i kosmetiske produkter som tannkrem, sminke, kremer (bl.a. solkrem) og medisiner og som tilsetning i matvarer. Titanoksid går i slike sammenhenger under betegnelsen E-171. Kun en liten del av verdens titanproduksjon (ca 5 %) blir til titanmetall. Titanmetall har høy styrke og relativt lav vekt. Det tåler svært høye temperaturer og er meget korrosjonsbestandig. Metallet brukes blant annet innen fly- og romfartsindustri, i ekstreme korrosjonsmiljøer og i militære kjøretøyer. 

Titanhvitt og konsentrert ilmenitt.
Hvit titandioksid og sort ilmenittkonsentrat. Foto: Solveig Hægstad Sørensen, NGU.