Organiske miljøgifter
Miljøgiften PCB ble produsert i størst omfang mellom ca 1930 og 1975. Grunnet PCBs giftige egenskaper ble stoffet forbudt i 1980. Selv om PCB er faset ut i mange av de tradisjonelle produktene i elektriske kondensatorer, smøreoljer, tilsetning til murpuss,osv...
Selv om PCB er forbudt så har det dels tatt tid å fase ut PCB og dels dukker opp PCB igjen som et tilsetningsstoff i nyutviklede malingstyper. PCB bør følges tett i fremtiden.
enten direkte fra kilden eller gjennom luft transport.
Tjærestoffer, også kalt PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk material, som kan være tre, planter, kull, olje. Typiske kilder for PAH fra forbrenning i Norge er vedfyring, trafikk eksos,
Tjærestoffer finnes også naturlig som en del av råolje. PAH'ene er i miljø- og helsemessige sammenheng helseskadelige stoffer. Benzo-a-pyren, en fem rings PAH forbindelse er kreftfremkallende.
NGU har analysert mer enn 7000 jordprøver for innhold av PAH, primært i de største norske byene i tillegg til områder påvirket av industri. Disse dataene er samlet flere datasett og tatt i bruk for å skaffe oversikt over PAH-nivåene og sammensetning i de norske byene først og fremst. I Trondheim er slike analyser av jord gjennomført 1994, 2004 og 2014, slik at det er mulig å se PAH-nivåene over 20 år.
Dioksiner
Dioksiner og furaner er meget toksiske/giftige forbindelser bygget opp av benzenringer brytes veldig langsomt ned i jord. Forskjellige antall kloratomer er knyttet til benzenringene. Det gir forskjellige dioksin- og furanforbindelser, som har ulike grader av giftighet.
Dioksin ble først kjent i forbindelse utslipp i Seveso, Italia på 1970-tallet. I Norge ble dioksin kjent i forbindelse med utslippene fra Syd-Varanger AS sittet jernpellets anlegg i Kirkenes. Dette førte til umiddelbare tiltak med kostholdsrestriksjoner på fisk fra innsjøene nær Kirkenes og bruk av vann fra innsjøene i Kirkenes som drikkevann. Dioksiner dannes liksom PAH også gjennom forbrenning, men i tilfellet med dioksiner er det nødvendig at det finnes en kilde for klor, da klor kommer inn i molekylet. Klor kan komme fra sjøvann. Andre kilder kan være plast som inneholder klor. NGU har tatt jordprøver og på denne måten kartlagt rundt forbrenningsanlegg i Trondheim, Bergen og Kristiansand.
forbrenning av organisk materiale, hvor
klor i forbrenningen og mangel på oksygen
øker dannelsen av dioksin. Kartet viser
dioksin konsentrasjon i Trondheim jord.
Prøvene ble tatt 2004.
jordprøver. Prøvene er fra 2004.
Utslipp av bromerte flammehemmere kan
skje fra produksjon, bruk, gjenvinning og
fra avfall av produkter som inneholder
bromerte flammehemmere.
Ftalater
Ftalater er plastmykningsmiddel som inngår i bygningsmaterialer, emballasje for matvarer, klær, leker og en lang rekke forbruksprodukter som såper, sjampo, parfymer, kosmetikk, deodoranter og belegg på medikamenter. Ftalaters rolle i forskjellige produkter er som additiver. Det betyr at de tilsettes et material uten å reagere med materialet, og kan derfor også lett lekke ut igjen fra det plastmaterialet de er tilsatt. Ftalater er såkalte hormonhermere, hvilket betyr at de ligner på hormoner. NGU har analysert for ftalater i jord i barns lekemiljø i Oslo.
Bromerte flammehemmere er en fellesbetegnelse på om lag sytti organiske stoffer. Det er organiske forbindelser som inneholder brom, som er brannhemmende. De norske miljømyndighetene har prioritert noen forbindelser, blant annet de polybromerte difenyleterne (PBDE). Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje fra produksjon av produkter, fra produkter i bruk, gjenvinning og fra avfall med brannhemmende stoffer. Stoffene spres til jord, vann og luft. NGU undersøkte jord i barnehager i indre Oslo 2006. Mer enn 40 % av prøvene hadde bromerte flammehemmere tilstede.
Bromerte flammehemmere i jord. 17 typer PBDE (17 PBDE kongenere) i 50 jordprøver fra Trondheim ble påvist. Resultatene viser at det finnes bromerte flammehemmere i samtlige jordprøver, og at det er høye konsentrasjoner spredt i hele byen uten noe tydelig mønster
Plast og spesielt mikroplast (plast mindre enn 1 millimeter) er et økende miljøproblem både på land og til sjøs. Mikroplast kan dannes ved nedbryting av plastmaterialer gjennom vanlig nedbryting eller det finnes som tilsetning til forbruksvarer som kosmetikk og hudpleieprodukter. Mikroplast kan tas opp i organismer og forårsake store skader. Mikroplast kan på lik linje som andre stoffer og produkter betraktes som en miljøgift. I tillegg til å ha toksiske egenskaper så vil mikroplast være i stand til å binde organiske miljøgifter til seg fordi plastoverflaten har egenskap til å binde stoffene til overflaten.
Organiske miljøgifter og produkter. Flere av de organiske miljøgiftene har ofte noen teknisk gode egenskaper som gjør dem attraktive i forskjellige typer produkter. Tabellen nedenfor lister opp hvilke organiske miljøgifter som inngår i produkter. Andre organiske miljøgifter er et resultat av prosesser, typisk forbrenning, som gjør at de spres til miljøet.
Spredning til miljøet
Kunnskap om hvor de organiske miljøgiftene finnes i bruk og spredningsveier gjør det mulig å sette opp godt "designede" prøvetaking og analyseprogrammer. For PCB og andre miljøgifter har det vist seg veldig nyttig å bruke sandfang, som fanger opp stoffer og partikler som blir transport med avløpsvann (Bergen/Trondheim).
De ulike organiske miljøgiftene spres til miljøet og øker risikoen for opptak i organismer og mennesker. Viktige prøvemedier er det øverste jordsjiktet.
NGU har analysert for de fleste av de organiske miljøgiftene i jordprøver i flere norske byer. I tillegg er sandfangsmasser et godt prøvemedium for å fange opp flere av miljøgiftene, da mange av kildene for miljøgiftene finnes i det urbane miljø og blir transportert med nedbør og avrenning til sandfang.
