Olivin er et av Norges viktigste industrimineraler, og Norge har så mye som halvparten av verdensproduksjonen av olivin. På grunn av sitt høye smeltepunkt brukes olivin i ildfast materiale, for eksempel som murstein i peisovner og smelteverk.
Norge har sannsynligvis størst ressurser av olivin i verden
Norge er sannsynligvis landet i verden som har de største ressursene av olivin. Det finnes en rekke olivinforekomster i Norge, og de fleste ligger på Sunnmøre og Nordfjord.
På Åheim øst for Måløy ligger verdens største olivingruve som har vært i drift siden 1948.
Hva brukes olivin til?
Olivin brukes hovedsakelig som slaggdanner i fremstilling av råjern. Mineralet gjør at smeltene får bedre flyteegenskaper og slagget skilles lettere fra metallet. Også dolomitt kan brukes til dette formålet, men olivin virker bedre og medfører betydelig mindre utslipp av CO2 fra smelteovnene.
Videre brukes olivin til støpesand og i ildfaste støpemasser og steiner. Olivin har høy egenvekt og brukes som ballast og fyllemasse spesielt under vann. Olivin holder også godt på varme og brukes derfor til varmemagasineringstein, slik at ovner og fyrkjeler holder på varmen.
Olivinsand var lenge hovedproduktet fra olivinstein i Norge. Olivinsand har spesielle egenskaper når det gjelder absorbsjon av tungmetaller. Den har derfor et økende bruksområde som tilldekkingsmateriale av forurensede masser, som kan opptre for eksempel i gamle gruveområder, skytefelt eller havneområder.
Hva gjør olivin til et viktig industrimineral?
Olivin er et viktig industrimineral fordi det har følgende egenskaper:
- Høyt magnesiuminnhold.
- Høyt smeltepunkt, god termisk stabilitet og lineær termisk utvidelseskoeffisient.
- Lavt innhold av vann og andre flyktige faser.
- Høy egenvekt (3,2-3,3).
- Inneholder ikke kvarts.
- Høy varmekapasitet.
Hvor finnes olivin i naturen?
Olivin er et vanlig mineral i ultramafiske bergarter (bergarter der mer enn 90 % av mineralene inneholder jern og magnesium), og spesielt i bergartstypen peridotitt.
Bergarten dunitt inneholder mer en 90 % av mineralet olivin og bergarten harzburgitt inneholder fra 10-60 % ortopyroksen og resten olivin.
Når en i industriell sammenheng bruker betegnelsen olivin er det nedknust dunitt, harzburgitt og omvandlete varianter av disse (serpentinitter) det er snakk om. Dunitt og harzburgitt er dypbergarter som er dannet i jordas mantel, og nederste del av skorpen som har kommet opp til overflaten ved bevegelser i jordskorpen.