Nasafjell kvartsforekomst
Gangkvartsfeltet ligger i Rana kommune om lag 7 km sør for polarsirkelen og nær grensen mot Sverige. Totalt består feltet av tre atskilte kvartsganger, hvorav de to østligste muligens er sammenhengende under overdekket. De to hovedgangene strekker seg i øst-sørøstlig til vest-nordvestlig retning og ligger i sør-sørvesthellingen av grensefjellet Nasafjell i 900-1000 meters høyde.
Kvartsgangene opptrer langs grensen mellom grunnfjellsgranitt og grafittførende svartskifer. Sammen med kvartsen opptrer noen forurensende mineraler, hvorav kalkspat er det viktigste.
Den vestlige gangen er lengst med en samlet lengde på 1500 m. Den har et 600 m langt vestlig parti med en tykkelse på 15-20 m. Det østlige 900 m lange partiet har en bredde på hele 50 m (opp mot 100 m i den østligste enden) og rager opp 10-15 m som en langstrakt rygg i terrenget.
Den østlige gangen har en lengde av omkring 800 m der bredden i dagen varierer mellom 100 og 150 m. Mot øst smalner den av og strekker seg inn over riksgrensa og over til de gamle Nasa sølvgruver 1 km inn på svensk side. 1000 kg sølv og 280 t bly ble drevet ut fra den samme kvartsgangen i periodene 1635-1659 og 1770-1810.
Tidligere undersøkelser
Kvartsgangene på Nasafjell ble kartlagt av svenske Karl Köjer så tidlig som i 1902, trolig i forbindelse med sølvgruvene.
Fra norsk side ble kvartsgangene gjenoppdaget i 1967 i forbindelse med berggrunnskartlegging. Oppfølgende undersøkelser med utsprengning av prøver og kjerneboring i regi av et lokalt entreprenørfirma ga den gang ikke helt ønskede resultater med hensyn på stykkvartsleveranser for Si-metall.
I 1987 gjorde Elkem flotasjonsforsøk med kvarts fra forekomsten som mulig råstoff for selskapets daværende prosjekt for kvarts til solceller. Konklusjonen var at råstoffet var tilfredsstillende, men solcelleprosjektet ble deretter lagt på is av Elkem.
Nye undersøkelser fra NGU i 1998 og 2002 medførte at Elkem igjen fattet interesse for forekomsten. I 2003 kartla NGU ytterligere kvartsforekomster på begge sider av E6, og fra 2005 søkte Elkem konsesjon for etablering av sommerdrift på forekomsten. Selskapet har nå gjennomført nærmere undersøkelser av forekomsten med blant annet kjerneboringer, og supplerende boringer planlegges sommeren 2008. Kvartsen er av interesse for ulike Si-metallkvaliter hos Elkem og å bruke kvartsen til solcelleformål er en av mulighetene som undersøkes videre.
Analyser
Prøver fra tverrprofiler over forekomsten er samlet inn og analysert. Hovedelementanalyser av samleprøver i XRF (tall i %) viser følgende:
| Al2O3 | Fe2O3 | TiO2 | MgO | CaO | Na2O | K2O | MnO | P2O5 | Gl.tap | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| JW02-56 | <0,01 | 0,03 | <0,001 | <0,01 | 0,01 | <0,05 | 0,004 | 0,008 | 0,001 | 0,08 |
| JW02-58 | <0,01 | 0,07 | 0,001 | <0,01 | 0,16 | <0,05 | 0,001 | 0,014 | 0,001 | 0,14 |
| JW02-59 | <0,01 | 0,14 | 0,001 | <0,01 | <0,01 | <0,05 | <0,001 | 0,008 | <0001 | 0,06 |
| Gj.snitt | <0,01 | 0,08 | 0,001 | <0,01 | 0,06 | <0,05 | 0,001 | 0,010 | 0,001 | 0,09 |
Punktanalyser i kvartskornene med bruk av laserablasjone-ICP-MS (La-ICP-MS). Gjennomsnittsanalyser hvor kvarts fra Nasafjell sammenlignes med andre kvartsforekomster gir følgende resultater (i ppm - milliontedeler):
| Li | Al | Ti | Fe | Na | K | P | B | Ca | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nasafjell, gjennomsnitt 2007 | 3,6 | 23,8 | 1,6 | 0,5 | <14 | 1,6 | 0,7 | <7,4 | |
| Nasafjell, Elkem flotasjon 1987 | 34,0 | 0,4 | 9,0 | 24,0 | 14,0 | 8,0 | |||
| Nasafjell kyanittkvarts | <0,5 | 12,2 | 2,5 | <0,5 | 2,1 | <1,2 | <1,0 | <7,2 | |
| Svanvik | 1,7 | 13,6 | 1,0 | <0,5 | 1,2 | <0,8 | <1,0 | 0,4 | <5,0 |
| Norwegian Crystallites NC1CG | 4,0 | 25,0 | 3,0 | 0,8 | 3,8 | 1,6 | 0,7 | ||
| Norwegian Crystallites NC2A | 0,8 | 8,0 | 7,0 | 0,2 | 1,0 | 0,3 | 0,2 | ||
| Norwegian Crystallites NC2A | 0,8 | 9,4 | 0,6 | 0,2 | 0,03 | 0,3 | 0,1 | ||
| IOTA STD | 0,9 | 16,0 | 1,3 | 02 | 0,9 | 0,6 | 0,1 | 0,08 | 0,5 |