Mineraljord

Man klassifiserer mineraljorda i jordtyper etter hvilke prosesser som har gjort massen slik de har blitt. De mest viktige i Norge er morene, forvitringsjord, elveavsetninger, breelvavsetninger og marine avsetninger. I tillegg finnes andre, som rasmaterale. De tre førstnevnte er kjente prøvematerialer for regional geokjemisk kartlegging.

• Morene er løsmasser som har vært erodert fra berggrunnen, transportert av innlandsisen og blitt avsatt direkte fra den uten annen type transport. Morenematerialet består av en blanding av usorterte bergartsfragmenter av alle størrelser (blokk, stein, grus, sand, silt og leir). Morenematerialet har kantede partikler og er vår vanligste type løsmasse. Avhengig av isens bevegelser og nedsmelting skapes forskjellige landskapsformer og avsetninger. Selv om morenen kan være transportert flere kilometer/lange distanser fra hvor den opprinnelig ble revet opp fra berggrunnen, viser dette materialet seg å være godt egnet til regional geokjemisk kartlegging.
• Forvitringsjord ble og blir dannet ved kjemisk og fysisk nedbrytning av bergarter. Forvitringsjord dannes på stedet, til forskjell fra de fleste andre typer løsmasser som har blitt transportert. Kjemien til forvitringsjord er i hovedtrekk lik den til bergarten som ligger rett under og egner seg godt til geokjemisk kartlegging, også på de større målestokker.
• Fluviale avsetninger kan også kalles elve- eller bekkeavsetning. Fluviale masser er godt sortert (liten variasjon i kornstørrelsen) og ofte godt rundet. De kan være lagdelt med ulike kornstørrelser som skyldes årstidsvariasjoner i vannføring. Under flomepisoder legger elva tilbake sedimenter på elvebreddene som flomsedimenter. Dette materialet er godt egnet til regional geokjemisk kartlegging og er nærmere beskrevet her.
• Glasifluviale (eller breelv-) avsetninger er dannet av smeltevannselver fra breene. I Norge ble det avsatt store sand- og grusmasser foran brekanten under isens tilbaketrekning etter istiden, og de danner nå vide, flate moer. Prosessene er fremdeles aktive i forbindelse med isbreene våre.
• Marine leirer: I hav og fjorder avsettes finkornete partikler (leire og silt) på bunnen. Disse partiklene danner marine leirer. Landhevningen etter siste istid medfører at vi kan finne marine avsetninger over dagens havnivå, helt opp mot 221 moh, men høyeste marine grense varierer betydelig langs kysten.

Les mer om løsmassenes betydning for hvordan landet vårt ser ut her.