Linnajavri talk- og klebersteinsforekomst
Forekomsten ble oppdaget under en rekognoserende tur til området i september 2000 av geologer fra NGU og grunneier Statskog. Klebersteinen var kjent fra tidligere geologisk kartlegging i området utført både i 1929 og på midten av 1980-tallet, men det var først nå at det enorme industrielle potensialet ble oppdaget. I de etterfølgende år, 2001-2006 ble området detaljkartlagt og det ble utført storskala prøvetaking fra området med tilhørende utførlige analyser av både mineralogi og kjemi. Klebersteinen har også blitt evaluert som naturstein og til en viss grad som kilde av talk til talkflotasjon.
De ultramafiske bergartene er ansett å være ofiolittiske fragmener, med serpentinitt og klebersteinsomvandling på et tidlig stadium. Senere har ofiolitten (havfunnsskorpen og øvre del av mantelen) blitt løftet opp og utsatt for forvitring, erosjon og oppdeling. Oppdelingen kan også ha skjedd på et tidligere stadium som sett hos andre kaledonske ofiolitter.
Til slutt har fragmener av ofiolitten blitt inkorporert i kaledonske skyvedekker som deretter er skjøvet over det prekambriske granittiske grunnfjellet tilhørende det baltiske skjold. Geologien i området er dominert av tektoniske skyvedekker og flak av bergarter som er separert av et nettverk med tektoniske melange-soner. I Linnajavriområdet utgjør de kaledonske skyvedekkene to åpne synformer som heller svakt mot øst-sør-øst. Granittisk grunnfjell finnes i vest og et stort område av kaledonske bergarter finnes øst for grensen mot Sverige.
Det beregnede volumet av kleberstein fra serpentisert dunitt og peridotitt er uvanlig stort, med omlag tyve klebersteinskropper som hver inneholder over en million tonn. Den største er Kleberflåget, som har estimerte reserver på mer enn 50 millioner tonn. Totalt sett inneholder klebersteinskroppene tilsammen 100 millioner tonn kleberstein, og geologisk sett er potensialet for at det finnes ytterligere ressurser til stede - særlig i sør. Sannsynligvis vil det finnes 3-5 ganger så mye kleberstein som de beregnede reservene.
Avstanden fra de sentrale delene av Linnajavri-området til dypvannskai i Leirfjord er omlag 35 km, hvorav 26 km er på eksisterende vegnett og 8-10 km er uten veg. Forekomsten ligger i et fjellområde på 600 - 1200 m.o.h. Det er ingen tegn til tidligere drift på kleberstein i området.