Landbruksjord
Med landbruksjord mener vi her innmark som pløyes regelmessig. At jorda pløyes gjør at materialet bli homogenisert, og en jordprøve (eller flere delprøver) fra et jorde kan antas å representere et stort område. Dette gir økt presisjon på dataene; to prøver ved siden av hverandre vil høyst sannsynlig gi like resultater. Landbruksjord er også et relativt enkelt materiale å prøveta. Man trenger ikke nødvendig å være jordspesialist/geolog for å samle inn gode prøver.
En jordprøve fra landbruksjord forteller primært om geologien i materialet, men gir også informasjon om mulig tilførsel gjennom gjødsling eller forurensning. Landbruksjorda er matjorda vår, og kjennskap til denne er viktig for helse- og matmyndigheter.
GEMAS
Samarbeidsprosjektet GEMAS (Geochemical Mapping of Agricultural and Grazing Land Soil in Europe) har gitt geokjemisk informasjon om dyrket mark og beiteland i Europa. Dette var et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom geokjemiske ekspertgrupper i EuroGeoSurveys (EGS) og European Association of Metals (EUROMETAUX), med 33 deltakende europeiske land. Hovedmålet var å bestemme de geokjemiske bakgrunnsverdiene i dyrket mark og beiteland i Europa. Prosjektet ga høykvalitets geokjemiske data - mer enn 50 kjemiske elementer i opp til tre ulike ekstraksjoner - for både dyrket mark som pløyes regelmessig og for beiteland som ligger maskinelt urørt.
Gjennom strenge prøvetakingsprosedyrer ble det i 2008 samlet inn prøver fra dyrkbar jord (0-20 cm) og beiteland (0-10 cm) fra rundt 2100 lokaliteter i en tetthet på én prøve per 2500 km2.
I alt finnes det data for 60 elementer ved hjelp av tre forskjellige metoder:
Totalkonsentrasjon analysert ved hjelp av XRF (41 elementer)
Kongevannsoppslutning analysert med ICP AES/MS (53 elementer)
MMI©-oppslutning analysert med ICP AES/MS (55 elementer)
I tillegg er det gjennomført analyser av blyisotoper i dyrket mark og strontiumisotoper på beiteland, som er unike data for undersøkelser på kontinental skala.
Andre parametre det gjort bestemmelser for:
Partikkelsammensetning (leirinnhold)
pH i CaCl2-ekstraksjon
Totalt organisk karbon, totalt karbon, totalt svovel og totalt nitrogen (kommer i 2014)
Glødetap
Kationutbyttekapasitet (eCEC)
Magnetisme
Mellominfrarødt spektroskopi
Kd-verdier for 14 elementer
Resultatene fra GEMAS-prosjektet gir en omfattende mengde data med et bredt anvendelsesområde. Et eksempel er etableringen av et "jordarkiv" over europeisk landbruksjord og beiteland, slik det så ut i 2008. Et europeisk jordarkiv er viktig for arealplanlegging, industrietablering, miljøvern, risikovurderinger, rettsmedisin, landbruk og sporing av mat.
GEMAS-data gir også et geokjemisk grunnlag for å vurdere risikoen for om jordbruksland er eksponert for kjemiske stoffer. Dette er et av kravene i EUs regelverk om registrering, evaluering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH). På samme måte som EUs jordverndirektiv, krever også REACH ytterligere kunnskap om jordkvalitet for å sikre framtidig matproduksjon.
Et tredje område er bruken av GEMAS-data til forskning i for eksempel juridiske problemstillinger (Scotland Yard og kanadisk politi har allerede vist interesse), geomedisin og mineralleting. Lysbølgedata fra målingene med mellominfrarødt spektroskopi kan brukes til å etablere metoder for å bestemme jordkvalitet fra satellittobservasjoner. I tillegg gir prosjektet landbruksmiljøet en enhetlig database over jordkvalitet på europeisk skala.
Lenker/Referanser:
- Referanser til boken: Reimann, C., Birke, M., Demetriades, A., Filzmoser, P., O'Connor, P. (Editors ), 2013. Chemistry of Europe’s agricultural soils. Geologisches Jahrbuch (Reihe B ), Schweizer Barth.
- http://www.ngu.no/no/tm/Prosjekter2/20316/
- http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2013/God-kvalitet-pa-landbruksjord/