Kvarts og kvartsitt

Noen eksempler på slike omfatter smykker, glass, keramikk, sement og stål. Dessuten finnes den som komponenter i optiske og elektroniske instrumenter slik som i datamaskiner (minnebrikker), lasere og klokker. Silisiumkjemikalier framstilt fra avledet produkter av kvarts inngår dessuten som komponenter i en rekke produkter vi trenger i vårt daglige liv, bl.a. vaskemidler, maling, kosmetikk, tannpasta og øl for å nevne noen.

Mineralet kvarts (SiO2) er dannet av de to grunnstoffene som opptrer i størst konsentrasjon i jordskorpen, oksygen (O) og silisium (Si), og er også en av de vanligste bergartsdannende mineralene. Mange forbinder den med flotte sekskantete bergkrystaller på sprekker i fjellet eller som hvite massive årer. 

Kvartsen er et hardt mineral som riper glass (Mohs hardhet 7 i motsetning til 10 for diamant som er det hardest mineralet). Kvarts varierer i utseende fra glassaktig, gjennomsiktig til matt lysgjennomskinnelig, og finnes både i fargeløse og fargete utgaver. Grå til svarte varianter kalles røykkvarts og melkehvite varianter melkekvarts. Citrin er en gul variant, mens rosakvarts er rosa og ametyst fiolett. Fargen kan skyldes deformasjoner som følge av stråling (røykkvarts), ørsmå inneslutninger av væske (melkekvarts), inneslutninger av andre mineraler (rosenkvarts, som inneholder små rutil-nåler) eller forurensninger av elementer (ametyst inneholder for eksempel små mengder jern og titan). Ren kvarts er fargeløs (som for eksempel bergkrystaller). I likhet med glass viser kvarts konkoidale bruddflater med skarpe kanter og hjørner mellom bruddflatene når den knuses. 

Bindingene mellom silisium- og oksygen-atomene (Si-O) i krystallstrukturen til kvarts er meget sterke.  Det kreves derfor mye energi for å bryte disse, noe som  medfører at man må ha en relativ høy temperatur før kvarts smelter. Ved ca 1650ºC omformes den til en plastisk masse, og ved 1713-1740ºC går den gradvis over til en tungtflytende smelte.