Høyren kvarts i pegmatitter i Sveio
Pegmatittforekomstene ved Storavatnet og Mølstre, samt på Langaneshalvøya er kartlagt og prøvetatt. De er alle av prekambrisk alder (ca 900 millioner år gamle), og utgjør den vestlige delen av Haugalandet pegmatittdistrikt. Arbeidet er utført med økonomisk støtte fra Hordaland Fylkeskommune.
Hver enkelt av pegmatittforekomstene i Sveio har en kompleks oppbygning. De varierer fra småkrystalline til grovkrystalline, dels med en massiv kvartskjerne og/eller muskovitt-kvartsganger og stedvis glir de over i pegmatittiske granitter.
Pegmatittkroppene varierer fra 5 til 70 m i bredde og fra 50 til 500 m i lengde.
De består hovedsakelig av alkalifeltspat, kvarts og muskovitt og har stedvis forhøyet innhold av plagioklas, biotitt, granat, cleavelanditt (albitt) og beryll. De kutter de omkringliggende prekambriske gneisene, som ble sterkt deformert under den kaledonske fjellkjededannelsen i Sen-Silur.
Kvartsinnholdet i pegmatittene varierer, men utgjør normalt rundt 30 volum %, med 5-20 volum-% kvarts i de fattigste pegmatittkroppene til 60-70 volum-% i de rikeste delene. Spesielt de smale pegmatittkroppene (5-15 m) kan ha større partier som inneholder 60-70% kvarts. Dette er forårsaket av enkeltstående og nettverk av tverrgående og langsgående ganger av massiv kvarts på opptil 4 m bredde, samt uregelmessige utblomstringer av massiv kvarts. Kvartsmassene opptrer utelukkende innenfor pegmatittkroppene.
Analyser
Prøver fra hver av forekomstene er analysert med LA-ICP-MS, som kan angi mengden av sporelementer (Al, Ti, Li, Ge, Fe, K, P, B, Mn, Na, Ca, Sr, Rb, Ba, Be; rekkefølgen satt opp etter avtagende konsentrasjoner) i kvartskrystallstrukturen. De viktigste av disse, som kan opptre i konsentrasjoner over 1 ppm og som er av praktisk interesse, er Al, Ti, Li, Fe, P, B, Ge, Na og K.
Middelverdien for kvartssammensetningen av pegmatittforekomstene ved Mølstre, Mjelkevik og Søndre Store Baien i Sveio viser at innholdet av aluminium (Al) og titan (Ti) hovedsakelig er lavt nok til at kvartsen i dominerende grad er av høyren kvalitet. De andre pegmatittkroppene fører derimot en blanding.
lokalitetene på Mølstre. Rød ramme angir området for høyren kvarts.
Innholdet av fosfor i kvartsen, som er viktig for visse anvendelser, er vanligvis lavere enn de nedre deteksjonsgrensene for de enkelte analysesekvenser (dvs. 3,7-10,7 ppm P). Fosforanalysene har derfor ingen praktisk anvendelse.
Katodeluminescensstudier med elektronmikroskop (SEM-CL) i kombinasjon med LA-ICP-MS-analyser av kvarts fra pegmatitter i Haugalandetdistriktet viser at de generelt inneholder kvarts av magmatisk opprinnelse med høyt sporelementinnhold. Videre viser analysene at pegmatittene får økende innhold av høyren kvarts vestover og inn mot Hardangerfjorden forkastningssone, dvs. i Sveio kommune. Dette skyldes at den magmatiske kvartsen i økende grad fortrenges og erstattes av nydannet høyren kvarts.
Tabellen nedenfor viser mddelverdier av analyseresultater for sporelementer i kvarts i ppm for de undersøkte forekomstene. Middelverdier er anvendt på grunn av analyse-verdienes generelt skjeve frekvensfordeling. Analyseverdier som er mindre enn nedre deteksjonsgrense er satt til 0,75 av denne. Forekomster hvor det er gjort mer enn 4 analyser er angitt med uthevet skrift.
| Lokalitet | Antall analyser | Li | Al | Ti | Fe | P | B | Ge | Mn | K |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Storavatnet: | ||||||||||
| Kvitaberg, vest | 3 | 2,3 | 10,2 | 13,9 | <1,6 | <3,7 | 0,9 | 2,3 | 0,7 | <1,3 |
| Kvitaberg | 2 | 2,9 | 18,1 | 4,9 | 1,5 | 3,1 | 1,8 | 2,3 | 1,0 | 6,8 |
| Kvitaberg, øst | 3 | 2,5 | 5,2 | 9,5 | 1,2 | <5,0 | 1,6 | 1,6 | 0,2 | 2,8 |
| Storavatn | 3 | 1,8 | 9,8 | 11,0 | 3,7 | <5,0 | 1,3 | 1,9 | 0,3 | <2,8 |
| Kleivoheia, vest | 3 | 2,3 | 9,8 | 11,0 | 1,3 | <3,7 | 1,3 | 1,7 | 0,3 | 4,4 |
| Kleivoheia, øst | 2 | 3,1 | 10,9 | 27,1 | 2,6 | <3,7 | 1,3 | 1,7 | 0,7 | 3,1 |
| Mølstre: | ||||||||||
| Søndre Mølstre | 17 | 5,4 | 11,7 | 2,7 | 0,6 | <10,7 | 1,1 | 2,1 | 3,4 | 2,1 |
| Vestre Mølstre | 2 | 5,3 | 13,2 | 2,3 | 3,6 | <10,7 | 1,8 | 2,2 | 2,6 | 2,5 |
| Nordre Mølstre | 12 | 3,1 | 10,9 | 1,7 | 1,2 | <10,7 | 1,1 | 2,2 | 0,8 | 1,7 |
| Langanes-halvøya: | ||||||||||
| Midtre Avløypet | 12 | 3,0 | 11,3 | 7,2 | 1,3 | <3,7 | 1,3 | 1,8 | 0,7 | 3,0 |
| Øystre Avløypet | 2 | 1,8 | 4,0 | 3,0 | <1,6 | <3,7 | 0,7 | 1,9 | <0,3 | <1,3 |
| Vestre Avløypet | 4 | 2,4 | 14,9 | 12,5 | 1,5 | <3,7 | 0,8 | 1,7 | 0,5 | 6,6 |
| Vestre Avløypet, N | 2 | 2,6 | 7,5 | 5,6 | <1,6 | 3,3 | 0,6 | 1,7 | 0,3 | <1,3 |
| Vestre Avløypet, Ø | 3 | 3,0 | 12,5 | 20,5 | <1,6 | <3,7 | 1,2 | 1,3 | 0,6 | <1,3 |
| Nedre store Bayen | 1 | 2,3 | 15,9 | 22,4 | 4,0 | <3,7 | 1,2 | 1,1 | 1,3 | 5,3 |
| Midtre store Bayen | 4 | 3,2 | 11,3 | 8,6 | <1,6 | <3,7 | 1,1 | 2,1 | 0,5 | 1,7 |
| Søndre store Bayen | 8 | 2,8 | 11,3 | 7,9 | 1,4 | <3,7 | 1,1 | 1,8 | 0,6 | <1,4 |
| Nordre Myrhaugen | 1 | 4,5 | 53,7 | 5,0 | 5,1 | 2,8 | 0,8 | 2,9 | 1,8 | 8,7 |
| Søndre Myrhaugen | 2 | 3,0 | 23,3 | 19,7 | 3,1 | <5,0 | 1,5 | 1,7 | 0,2 | 5,3 |
| Nordre Hillesvåg-neset | 4 | 2,8 | 24,6 | 15,6 | 2,0 | <5,0 | 1,1 | 2,0 | <0,2 | 3,4 |
| Søndre Hillesvåg-neset | 3 | 3,2 | 13,8 | 7,9 | <1,1 | 5,9 | 1,2 | 2,3 | <0,2 | <8,3 |
| Mjelkevik | 5 | 3,2 | 15,0 | 3,1 | <1,1 | <5,0 | 1,5 | 2,7 | 0,4 | <2,8 |
| Nordre Langanes | 8 | 0,7 | 7,0 | 13,4 | 0,7 | <6,0 | 0,7 | 0,9 | <0,3 | 2,5 |
| Søndre Langanes | 4 | 1,0 | 6,3 | 6,5 | <0,3 | <6,0 | 0,8 | 2,5 | 0,2 | <1,4 |
Denne omvandlingen eller fortrengningen er mest sannsynlig forårsaket av hydrotermale løsninger som har migrert gjennom pegmatitten langs kaldonske skjærsoner og sprekkesoner samt videre ut langs mikrosprekker og korngrenser.