Argon-argon dateringsmetode
40Ar/39Ar datering er en videreutvikling og en mer sofistikert variasjon av K-Ar metoden. I 40Ar/39Ar metoden måles ikke K direkte, men prøvene bombarderes med nøytroner i en atomreaktor hvor det produseres 39Ar fra K. Analysene gjøres i samme mineralkorn men i stedet for å bestemme absolutte mengder bestemmes forholdet 40Ar/39Ar. Hovedfordelen med 40Ar/39Ar metoden er at argongassen kan frigjøres delvis ved trinnvis oppvarming, slik at vi fra en mineralprøve kan få et spektrum av aldere som er relatert til den termale historien til bergarten.
Analysene gjøres med et edelgassmassespektrometer av type MAP 215-50, koblet mot en helautomatisert lavvolum ekstraksjonslinje. Dette er utstyrt med en CO2 laser (Photon-Machines, 1064 nm), en diode laser med pyrometer (Photon-Machines, 960 nm) og en UV laser (Merchantek, 266 nm), et pipettesystem for luftskudd og en dobbelvakuums Ovn (Heine type). I tillegg finnes et mikroenkapsuleringsrig for innkapsling av finkornet materiale.
Metoden brukes for datering av vanlige K-holdige mineraler som hvit glimmer (for eksempel muskovitt), biotitt, flogopitt, amfibol, kalifeltspat, plagioklas, glaukonitt, glass, vulkansk helbergart og mineraler som inneholder K som sporelement (f.eks. pyroksen).
Informasjon som man skaffer, brukes blant annet for tolking av deformasjons- og metamorfoseprosesser (forkastningsaktivitet og reaktivering, friksjonssmelter, f. eks. pseudotachylites, metamorfose og metamorfe prosesser), i studier om stratigrafi, lavautbrudd, intrusjonsaldere eller avkjølingshistorie. Metoden brukes også for å analysere detritale mineraler som proveniensindikatorer og for å avsløre sedimentresirkulering.
