Content type

Topic

Year published

498 results
Klikk på ikonene for å komme til profilene våre på Instagram, Twitter, Facebook, YouTube og Issuu. Etter det kommer du til info og noen eksempler fra de ulike sosiale mediene vi bruker.

I mineralressursdatabasen finnes oversikt over landets forekomster av metaller (malm), industrimineraler og naturstein. I denne applikasjonen kan du gjøre oppslag i databasen og få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner eller via kart i vår karttjeneste. Inneholder både areal og punktregistreringer. Dataene er organisert etter forekomsttype og de enkelte forekomstene presenteres som punkter og/eller arealer. Databasen inneholder informasjon om ca. 7500 forekomster, inklusive geologiske beskrivelser, analysedata, bilder og referanser med mer. Mengde av data om de forskjellige forekomstene, oppdateringsgrad og nøyaktighet varierer da de er samlet inn over mange år.

På grunn av smittefare er dessverre Young Trondhjemites 2020 avlyst. 

NGU har foretatt en omfattende kartlegging av norsk berggrunn. Det er blitt laget en egen trykt kartserie med berggrunnskart for Norge. Her finner du nettversjonen av denne serien samt databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge. Geologiske kart og systematisk utforskning av berggrunnen gir kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta beslutninger om bærekraftige bruk av landets ressurser, i forbindelse med areal- og miljøplanlegging, samt under vurdering av naturfarer som skred og radon.

I ny utgave av berggrunnskartene inngår nå symbolisering for hovedbergart, tektonisk hovedinndeling og dannelsesalder.
Tips: Om du ikke ser den nye inndelingen (detaljert, regional, nasjonal) under temakart, så last siden på nytt (refresh) evt tøm nettleser-historikken.

Søk på geologiske enhenter i Norge i søket under.

Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap.
NGUs 17 meter lange forskningsfartøy FF "Seisma" er godt egnet til maringeologisk kartlegging av havbunnen i fjord- og kystfarvann.
Karbonatmineraler som kalkspat og dolomitt er viktig for både papirindustrien, til sementproduksjon og til miljøformål og nøytralisering av syrer.
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) skal sikre deling og gjenbruk av samfunnsviktige data fra grunnundersøkelser i Norge.
Jordens overflate preges av naturlige prosesser, blant annet jordskjelv, vulkanutbrudd, flom og skredprosesser, som både bygger og bryter ned fjellområder.
Kvikkleire (og andre typer sensitiv leire) finnes i områder med marine avsetninger, herunder marin leire. Dette er leire som opprinnelig er avsatt i saltvann, og som på grunn av landhevning etter istiden finnes nær eller over havnivå.
Skred tar liv hvert år. De ødelegger for millioner og hindrer ferdsel i mange områder av landet. Geologisk kartlegging gir viktig grunnlagsdata til håndteringen av skredproblemer.
Løsmassene som ligger over berggrunnen er en av våre aller viktigste, ikke-fornybare naturressurser.
Kvikkleire er leire* med «kvikke» egenskaper. Det vil si et finkornet sediment hvor kornstrukturen kan kollapse selv om sedimentet i utgangspunktet er ganske fast.
Statlige programmer for kartlegging av kvikkleire har funnet sted siden 1980. For tiden er det NVE som har ansvaret for denne kartleggingen og er Nasjonal Skredetat. NGU bistår NVE i kartleggingen.
I Noreg er det vanleg å finne skjel og andre spor etter havet langt inne på land, høgt over dagens havnivå. Årsaka til dette er at isen pressa Noreg ned under siste istid. Da isen smelta, fløymde havet utover store delar av dagens landområde.
Datasett er grunnsteinen for våre karttjenester og kartinnsyn.
Norges geologi gir rom for majestetiske og minnerike opplevelser. Geoturisme har blitt en sterk nisje, med både geoparker og geologiske attraksjoner.
Her finner du en liste over brosjyrer fra Norges geologiske undersøkelse. Listen omfatter både faglige brosjyrer og brosjyrer som presenterer NGUs virksomhet.
NGUs laboratorium støtter institusjonens hovedaktiviteter innen prospektering, forvaltning og forskning.
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.
Kornfordeling betyr mengden korn som funksjon av kornstørrelse og brukes for å beskrive og klassifisere sedimenter, i karakterisering av råstoff (pukk og grus), for å forstå avsetningsprosesser, i problemstillinger knyttet til kartlegging av forurens
Gløding av prøver gjøres ved ulike temperatur alt etter hva som er formålet med målingene. For å bestemme innhold av organisk materiale vil f. eks. prøven glødes ved 430°C men andre temperaturer i området fra 400°C til 550°C kan også velges.
For analyse av hovedanionene brom, fluor, fosfat, klor, nitritt, nitrat og sulfat i prøver av type rent vann, f.eks. naturlig rent drikkevann, overflatevann og grunnvann, eller saltrike prøver, f. eks.
Atomabsorbsjonsanalyse av kvikksølv (Hg) med kalddampteknikk (CV-AAS) benyttes ved NGU både i analyse av Hg i vannprøver og i geologiske materialer.
Induktivt koblet plasma emisjonsspektrometri (ICP-OES eller ICP-AES) er en verdifull teknikk innen områder med behov for hurtige og nøyaktige multielementanalyser på lavt konsentrasjonsnivå, bl.a.
Induktivt koblet plasma massespektrometri (ICP-MS) er en teknikk med mange muligheter for analyse av elementer i væsker og i faste materialer. I tillegg kan teknikken benyttes til målinger av isotopforhold.
Bestemmelse av total svovel (TS), total karbon (TC) og total organisk karbon (TOC) er viktig for en rekke sedimentologiske, geologiske og geokjemiske undersøkelser, særlig kartlegging av mineralforekomster og miljøstudier.
XRF
Røntgenfluorescens-spektrometri (XRF) er en ikke-destruktiv målemetode for kvantifisering av grunnstoffer i faste materialer.
Kjemisk analyse gir verdifull informasjon for klassifisering og karakterisering av bergarter, ved kvantifisering av potensielle miljøgifter, og ved undersøkelse av mineralressurser, malmer og annet geologisk materiale.
Logging av kjerner av sedimenter og fast fjell benyttes for å inspisere borkjerner, samt måle ulike fysiske parametre eller kjemisk sammensetning ved å benytte ikke-destruktive målemetoder.
Petrofysikk er kunnskapen om bergartenes fysiske egenskaper (G. E. Archie, 1950).
Geologi er en betydelig del av naturfag-opplæringen i grunnskolen. Den videregående skolen har eget geofag. På høgskoler og universiter er geofag populære. Her er en oversikt over nyttige linker og ressurser innenfor skole og utdanning.
Fra barnsben av har mange av oss latt oss forundre av steiner i mange farger og fasonger. Fascinasjonen for mineralriket har utviklet seg til en hobby hos en rekke mennesker. Flere er organisert i lokale amatørgeologiske foreninger.
Grunnvann er en usynlig ressurs, men spiller likevel en stor rolle for mange av oss som benytter vannet til for eksempel drikkevann, oppvarming og kjøling.
En borebrønn i fjell er ofte eneste mulighet og et godt alternativ dersom man ønsker å benytte grunnvann som vannforsyning til spredt bosetning eller til hytter.
Det er bevegelsen av jordens tektoniske plater som bestemmer fordelingen av kontinenter og hav. Kollisjoner langs plategrenser danner fjell og vulkaner og forårsaker jordskjelv, mens ekstensjon danner rifter og riftmarginer.
Passive marginer finnes langs randen til kontinenter som har sprukket opp og blitt adskilt av hav. De er blant verdens største produsenter av olje og gass og er mye studert av geologer.
Effektene av geodynamiske prosesser på jordoverflaten gir en pekepinn på strukturen i jordens indre.
Vesentlige endringer i jordas landskap og interne struktur skjer langs aktive plategrenser, hvor langsomme konvergente bevegelser fører til deformasjon av tektoniske plater.

Pages