Content type

Topic

Year published

464 results
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
Ble Norges fjell dannet i gamle tektoniske kollisjoner, eller kommer de fra nyere geologiske prosesser?
Forvaltning av geofaglig kunnskap og data er en av NGUs kjerneoppgaver. Den økende mengden av data som samles inn skal ivaretas, lagres og forvaltes på en måte som gjør den anvendbar i dag og i generasjoner framover.
Jordens overflate er i stadig bevegelse. Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter, kalt radarinterferomertri eller InSAR, kan vi kartlegge deformasjon i landskapet, som for eksempel innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Passive marginer finnes langs randen til kontinenter som har sprukket opp og blitt adskilt av hav. De er blant verdens største produsenter av olje og gass og er mye studert av geologer.
Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’.
Datasettet viser bevegelser i landskapet målt med satellittbasert radar, kalt InSAR (Interferometrisk Syntetisk Apertur Radar). Fargen på punktene viser bevegelsen i retning fra jordoverflaten til satellitt.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
I tillegg til NGUs nettsider, finnes det flere gode nettsider om geologi. Her er en oversikt over sider som kan gi nyttig geologisk kunnskap.
Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og løsmasser. Det bores anslagsvis 8 000 brønner årlig i Norge. I dag brukes cirka 40% av brønnene til vannforsyning, mens cirka 60% er energibrønner.
"Gisle Gråstein og Frida Fossil", er NGUs første dukkefilm. På en morsom måte forteller filmen at steiner kan ha stor verdi, selv om det kanskje ikke ser slikt ut ved første øyekast.
Her på NGU-skole finner du lettfattelige fakta om geologi. Vi kaller det NGU-skole fordi innholdet som ligger her kan brukes av skoler, men også fordi det er nyttig for personer som bare vil lære litt om geologi.
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vore viktig for verdiskapinga i Noreg. Geologisk kunnskap om sokkelen er naudsynt ikkje berre for å finna olje, men òg for å forstå kvifor norske havområde er mellom verdas mest biologisk produktive.
Norskekysten er eit viktig område for verdiskaping, men kunnskapen om sjøbotnen i kystsona er avgrensa og arealbruken er i stor grad basert på gamal og utdatert informasjon.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
Stratigrafi omhandlar inndeling av ulike lag eller lagdeling i sedimentære avsetjingar, og i sedimentære eller lagdelte vulkanske bergartar.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.
Isen har herja hardt med det norske fjordlandskapet. Preikestolen på nordsida av Lysefjorden i Rogaland står steilt igjen etter at isbreen kappa toppen av fjellet og gjorde seg ferdig med landskapet mot slutten av siste istid.
Geologisk mangfald er variasjonane i berggrunn, mineral, lausmassar, landformer og prosessane som skapar dei.
Djuphavet er den minst kjende delen av Noreg. Djupner på fleire tusen meter gjer kartleggjing vanskeleg, og til no har me heller ikkje hatt tungtvegande økonomiske argument for å kartleggja.
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.
Det geologiske mangfaldet er kjelde til variasjon i biologisk mangfald, natur- og kulturlandskap.
Vår mangfaldige natur er samansett av vårt biologiske mangfald, landskapsmessege mangfald og vårt geologiske mangfald. Til liks med det biologiske mangfaldet, har det geologiske mangfaldet ei rekkje viktige bruksområde.
Berggrunnsgeologi omhandlar jordas utvikling og korleis ulike prosessar gjennom tid har gjeve opphav til notidas fordeling av ulike bergartar på overflata og nedover i djupet.
Den geologiske tidsskalaen er eit rammeverk for å plassera Jordas lange og komplekse geologiske historie inn i eitt og same system.
Jordas historie gjennom 4,6 milliardar år spenner frå Jordas danning, gjennom byrjinga av kontinentaldrift til dei mange aktive geologiske prosessar i dag.
Vår geologiske arv, i tydinga stadar som i kraft av å visa geologiske fenomen, prosessar eller ressursar, formidlar geologi som vitskap, eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur.
Vi har laget en plakat og en brosjyre med et knippe bergarter du kan finne i norske fjell. Klikk på bildet for å få plakaten større og muligheten for å laste den ned. Brosjyren kan du også bla i og laste ned.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
På denne sida har vi samla nokre plakatar og brosjyrar som viser kor hendige minerala er i min og din kvardag. Klikk på bilda for å få opp ein større versjon og muligheit til å laste ned produkta i dei fleste tilfeller.
Ved å sjå på korleis dei store trekka i den geologiske historia har sett spor etter seg i dei ulike delane av landet, kan me skildra Noregs berggrunn.
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.
Her finner du en liste over brosjyrer fra Norges geologiske undersøkelse. Listen omfatter både faglige brosjyrer og brosjyrer som presenterer NGUs virksomhet.
NGU leverer kart over en rekke marine tema. Fokus er på geologiske bunnforhold, men kartene finnes i flere formater og med brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper.
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
Grunnvannet i en akvifer skiftes ut relativt langsomt. Grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning kan forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år, det er derfor viktig å beskytte vannkilden.
Masteroppgave i hydrogeologi? IAH-Norge gir ett års studentstøtte på medlemskap
Vannets kretsløp er naturens system for sirkulasjon av vann fra fordampning, gjennom nedbør og avrenning, til ny fordampning. Kretsløpets drivkraft er solen.
Grunnvann er en viktig faktor for grunnstabilitet. Når grunnvannsstanden senkes i jordmassene, kan massene sette seg. Dette vil kunne skape store problemer for bygninger og konstruksjoner som er fundamentert på setningsømfintlige løsmasser.

Pages