Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

11706 results
Datasettet viser bevegelser i landskapet målt med satellittbasert radar, kalt InSAR (Interferometrisk Syntetisk Apertur Radar). Fargen på punktene viser bevegelsen i retning fra jordoverflaten til satellitt.
Ved å bruke et såkalt storymap som gir muligheten til å kombinere video, kart, bilder og mer, håper NGU-forskerne Terje Thorsnes og Lilja Run Bjarnadottir at enda flere vil ta i bruk havbunnskartene til Mareano.
Universitetet i Oslo er vertskap og hydrogeologi og miljøgeologi har fått en egen sesjon
NGU-forskar Jochen Knies skal leie ei gruppe på 25 forskarar på eit tre veker langt tokt med verdas mest avanserte forskingsfartøy, FF «Kronprins Haakon».
Regjeringa gjer framlegg om å løyve 13,8 millionar kroner i 2020 til eit prosjekt om kystnær kartlegging. Noregs geologiske undersøking (NGU) er ein av partnarane som vert tilgodesett.
No aukar kunnskapen om norske landformar skapt av is og vatn frå siste istid. Forskarar saumfer utvalde område for å skjøna naturen vår enno betre.
Grunnvannsforekomst Otta ligger i løsmasser i en elvevifte under Otta sentrum og utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i Gudbrandsdalen, som elvene Gudbrandsdalslågen og Ottaelva har bygd ut.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
LITO-prosjektet har sidan 1999 samla inn prøvar for å analysere berggrunnens kjemiske samansetting. Det er interessant når man vurderer kor det bør letast etter mineral, men det er også spanande for forsking og innafor offentleg arealplanlegging.
Noregs geologiske undersøking (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressursar, lausmassar og grunnvatn.
Plutselig var vi havnet midt oppe i thulitt-rushet ved Mjønes i Snillfjord. Vi hadde ankommet på en diger jernhest av en buss, med blankpolerte hammere klare for duell. Lukten av thulitt-bonanza lå iskald i luften, som en tykk og tung rosa tåke.
Anvisning av borested for vannforsyning til 8-10 hytter.
Anvisning av borested for vannforsyning til hagevanning/husholdning.
Det var ønsket vann til 2 bolighus. Boreplass i sliregneis ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er gneis og noe amfibolitt.
Vurdering av tiltak for å utbedre vannforsyningen Løsset ved Storsjøen. Se også rapport av 3/5- 76.
Det var ønsket mer grunnvann til campingplassen. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sandsten.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 2 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket vann til 2 hytter. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er granitt.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
I denne rapporten presenteres to typelokaliteter som begge er del av den større grunnvannsforekomsten Sunndalen som strekker seg fra utløpet av elvene Driva og Litldalselva cirka 15 km opp Sunndalen. Typelokalitet Sunndalsøra er lokalisert ved utløpet av elven Driva. Forekomsten, som hovedsakelig består av sand- og grusavsetninger, ligger i en elveterrasse under Sunndalsøra sentrum. Forekomsten har et stort nedbørsfelt og god hydraulisk kontakt med Driva.
Etter anmodning fra Meldal kommune har NGU vurdert forskjellige kalksteins- felter i kommunen, med tanke på et eventuelt uttak av jordbrukskalk. Undersøkelsene har vært utført i nært samarbeid med geolog Grammeltvedt i Orkla Industrier A/S. Etter innledende befaringer av forskjellige felter ble et kalksteinsfelt inne i Otladalen, Markusåsen, valgt ut for nærmere undersøkelser. Området ble kartlagt og systematisk overflateprøvetatt. Kalksteinen er mørk grå av farge og finkornet til tett.
I tillegg til NGUs nettsider, finnes det flere gode nettsider om geologi. Her er en oversikt over sider som kan gi nyttig geologisk kunnskap.
Som filmen «Gisle gråstein og Frida Fossil» illustrerer, er det ikke alltid man vet hvilke verdifulle ressurser som fins der man skal bygge. Det kan føre til at vi mister disse ressursene for alltid.
Visste du at mange av syklene som brukes i Arctic Race er laget av grafitt? Det er faktisk det samme mineralet som fins i Vesterålen. Les mer om det og andre geologiske fakta relatert til de ulike etappene i Arctic Race.
Her innrapporteres oppgavepliktige brønner og grunnvannsrapporter til den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser skal gi offentlig kunnskap om grunnvannsressurser i Norge.
På Grindalsmoen nord for tettstedet Elverum regnet man med å kunne ha en interessant grunnvannsressurs med infiltrasjon fra Glomma. Seismikken skulle bidra til å klargjøre forholdene på stedet. Det ble registrert løsmassemektigheter på opptil 30 m.
Det er tidligere foretatt omfattende blokkletinger (Oftedahl, NGU nr. 200), men det er tatt lite hensyn til isbevegelsen. Formålet med undersøkelsen var derfor å få bedre kjennskap til denne.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk, eventuelt også til vanning. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er grovkornet gneis.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gneis.
Anvisning av borested for vannforsyning til bebyggelse ved Støa.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
To boliger og en saftfabrikk ønsket mer vann. Ble forsynt med vann fra en 82-meters dyp borebrønn. Forurenset bekk fra Grønmo fyllplass rant der beste mulighet for boring hadde vert. Ny boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket vann til husholdning og eventuelt til vanning av jorder. To boreplasser ble tatt ut. Bergart er grovkornet gneis.
Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og løsmasser. Det bores anslagsvis 8 000 brønner årlig i Norge. I dag brukes cirka 40% av brønnene til vannforsyning, mens cirka 60% er energibrønner.

Pages