Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

11972 results
Her er en oversikt over utstyr, som blir benyttet til geologisk prøvetaking og beskrivelse av havbunnen.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
Her innrapporteres oppgavepliktige brønner og grunnvannsrapporter til den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser skal gi offentlig kunnskap om grunnvannsressurser i Norge.

Tjenesten viser både areal- og punktoppføringer for naturstein. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon. De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen betydning eller ikke vurdert. Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer. Tjenesten er tilgjengelig på kartinnsynet Mineralressurser (https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil/) sammen med MetallerWMS2 og IndustrimineralerWMS3.

Tjenesten viser både areal- og punktoppføringer for metaller. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon. De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen betydning eller ikke vurdert. Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer. Tjenesten er tilgjengelig på kartinnsynet Mineralressurser (https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil) sammen med NatursteinWMS3 og IndustrimineralerWMS3.

Tjenesten viser både areal- og punktoppføringer for industrimineraler. Datasettet gir en oversikt over dokumenterte forekomster (verdivurderte arealer; forekomst/deposit), prospektive områder (arealer med høy sannsynlighet for funn av økonomisk interessante mineraler; prospekt/prospect), registreringer hvor det er observert og/eller analysert forhøyede verdier av økonomisk interessante mineraler (registrering/occurence) og provinser (arealer med muligheter for funn av gitte mineraler; provins/province). Registreringene kan inneholde lite eller mye informasjon. De dokumenterte forekomstene inneholder en vurdering av offentlig betydning; internasjonal, nasjonal, regional, lokal, liten eller ingen betydning eller ikke vurdert. Dataene er innsamlet over lang tid og oppdateres fortløpende etter prioriteringer. 

Vann har den unike egenskapen at det er livsviktig! Men i byer og tettbygde strøk er det ofte fraværende håndtering av store mengder nedbør, som kan føre til store skader.
Høye konsentrasjoner av kalsium og magnesium i grunnvann, eller vannets hardhet, kan gi bruksmessige problemer i for høye konsentrasjoner.
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Grunnvann utgjør et ubrukt potensial for fornybar energi i Norge. 
Kva er mikrobiologisk vasskvalitet?
Et skifte til en grønnere hverdag krever økt tilgang til en rekke mineraler og nye materialer.
Kl 9 i morges ble vi oppmerksomme på at Geoscience portal ikke lengre virket.
Pga uforutsett hendelse er Geoscicnce Portal for geofysiske data utilgjengelig for øyeblikket.  Vi har funnet en mulig kilde til feilen og vil rette opp så raskt som mulig. Nedetid ble oppdaget kl 9 i dag.
NGU has studied tomographic inversion of refraction seismic data using the Rayfract software for years. In the present work, the quality of location and characterisation of fracture zones in bedrock as well as the quality of soil thickness calculation and characterisation is studied by modelling of synthetic data. The soil thickness is varied from a thin cover (1 – 5 m) to 20, 40 and 80 m. As a part of this work, the effect of distance to off-end shots outside the receiver spread are studied.
The Geological Survey of Norway (NGU) carries out systematic mapping of unstable rock-slopes in Norway. Stampa, in Aurland fjord, is among the largest unstable rock-slopes identified so far in Norway. This large instability is composed of smaller unstable sections, one of which called Stiksmoen. Stiksmoen, is located at around 120 m.a.s.l., extends over 23 000 m2 , and faces the Flåm harbor.
EU-integrated management system of cross-border groundwater resources and anthropogenic hazards (EU-WATERRES).
Gjennom det EØS finansierte prosjektet «EU-integrated management system of cross-border groundwater resources and anthropogenic hazards (EU-WATERRES)» ledet av det polske geologiske institutt (PGI) er det gjennomført en spørreundersøkelse om forvaltning av grunnvann i Norge og med fokus på grensetraktene Norge - Sverige. Spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk og svarene ble returnert anonymt. I løpet av de to månedene undersøkelsen lå ute ble det mottatt 54 svar.
Det er utført årlige bestemmelser av tillatt fuktighet for malmer og mineralske produkter fra norske bergverk med hensyn på sikkerhet ved sjøtransport. Årets bestemmelser er utført i tidsrommet juli - september og omfatter 44 produkter fra 14 bergverkselskap, hvorav 38 produkter av malmkonsentrater og 6 produkter er mineralske råstoffer. NGU's forslag til fuktighetsgrenser og rasvinkler har vært hos bergverkselskapene til høring før resultatene sendes oppdragsgiver.
I dypet av myrer og innsjøer rett vest for Leksvik i Midt-Norge har vi funnet spennende lagfølger i sedimentene. De kaster lys over en ekstrem klimaforverring på slutten av siste istid…
NGU har et offentlig fagbibliotek. Både bedrifter, privatpersoner, skoleelever og andre bibliotek kan benytte samlingen. Bibioteket er samlokalisert med Servicesenteret i vår elokaler.
Ustabile fjellparti viser tegn til bevegelse eller deformasjon i form av for eksempel åpne sprekker, og kan føre til fjellskred i framtida.
Skred er naturlige prosesser i landskapet, men kan noen ganger forårsakes av menneskelig aktivitet. Det norske samfunnet må leve med, og tilpasse seg til skredrisikoen.
På denne samlesiden finner du alle nyhetssaker eller nettsider vi har referert til på Instagram. Datoene nedover på siden er da innlegget ble lagt ut på Instagram.
Det grønne skiftet krever en mer effektiv og renere mineralindustri. Klimautslippene må reduseres, og råvarer og avgang må utnyttes bedre. Forbruket av byggeråstoffer må bli grønnere og mer kortreist.
Det grønne skiftet og overgangen til bærekraftige fornybare energikilder krever tilgang til en rekke kritiske mineralressurser.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har lagt en ny mellomlederkabal. I alt 11 nye seksjonsledere, åtte kvinner og tre menn, er fast ansatt. Sju av de nye mellomledere kommer fra institusjonen selv, mens fire er eksterne.
Jordskred og flomskred er skredtyper hvor en miks av jord, stein og vann sklir ut og river med seg stadig mer masser og vegetasjon når de beveger seg ned bratte skråninger.
Kvikkleireskred er skred som involverer leire med ‘kvikke’ egenskaper. Denne type leire er i utgangspunktet ganske fast, men blir den overbelastet kan den flyte av gårde som en væske.
NGU kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. Vi skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, og dermed bidra til økt bærekraftig verdiskaping.
For kartlegging av ulike skredtyper bruker NGU en rekke fjernmålings-, daterings- og geofysiske teknikker, men også avanserte digitale metoder og klassifiseringssystemer.
Utløpsområdet omfatter arealet som kan nås av en mulig skredhendelse. Skredets rekkevidde og utbredelse beregnes ved hjelp av ulike modelleringsverktøy for de forskjellige skredtypene.
Strukturer i bergmassene er svært viktig for å vurdere den totale stabiliteten av fjellet.
Terrestrisk (bakkebasert) laserskanning er en fjernmålingsteknikk som gir tredimensjonale høyoppløselige topografiske data.
Fastsetting av fare- og risikonivået følger en systematisk framgangsmåte for kartlegging av de aktuelle ustabile områdene.
Datering av overflateeksponering med terrestriske kosmogene nuklider (TCN) er etablert som en pålitelig metode for å datere blant annet glasiale prosesser, forkastninger, erosjon, lava og meteoritter.
Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. NGU kartlegger dagens bevegelser ved hjelp av satellittbasert InSAR – også kalt radarinterferometri – og GPS.
NGU publiserte i 2012 et nasjonalt system for fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellpartier. Dette systemet brukes for å prioritere mer detaljerte undersøkelser, periodiske bevegelsesmålinger og kontinuerlig overvåking på nasjonalt nivå.

Pages