Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

11759 results

Geofaglig avdeling 3 består av tre lag; Maringeologi, Kvartærgeologi, og Geofarer og jordobservasjon. Avdelingen ledes av Vegard Aune.

Strukturgeologi er et fagområde i geologi hvor man studerer hvordan bergarter deformeres som svar på spenninger inne i Jorden. Bergartene, og mineralene som danner dem, tar opp de indre spenningene.
Anortositt er en dypbergart som nesten utelukkende består av kalsium-natrium feltspat (plagioklas). Hvis mengdeforholdet mellom kalsium og natrium er "riktig" viser krystallene intens fargespill i blått, gult og grønt.
Natursteinen har flere viktige bruksområder.
Murestein utgjør grovt formatterte steinblokker som benyttes i tørrmurer av forskjellig slag. Flere bergartstyper benyttes til formålet, men helst dem som lett kan spaltes i plater og rektangulære stykker.
Kvalitetskrav til naturstein er knyttet til en rekke faktorer. Fysiske egenskaper og holdbarhet er viktig for bruksområde, mens farge og struktur (estetiske egenskaper) er ofte avgjørende for brukernes valg.
Naturstein produseres ved å dele opp berget i store blokker. Deretter deles blokkene opp til plater eller emner.
Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet.
Fyllitt er omdannet (metamorf) leirstein, som kan spaltes til tynne plater langs en skifrighet definert av parallelle flak av glimmermineraler. Fyllitt er svakere omdannet enn glimmerskifer, og er derfor mer finkornet.
Glimmerskifer er dannet ved omdanning (metamorfose) av leirstein ved høy temperatur. Glimmermineraler (muskovitt og/eller biotitt) og harde mineraler (granat, staurolitt, kyanitt) har erstattet leirmineralene.
Kvartsskifer er omdannet (metamorf) sandstein som under omdanningsprosessen fikk utviklet rytmiske sjikt av glimmer som bergarten kan spaltes til plater langs.

Laget arbeider med regional kartlegging, leting etter mineralressurser og med å dokumentere miljøtilstanden for å avdekke forurensning og forurensningskilder. Vi utformer og gjennomfører undersøkelser for å dokumentere opptreden av de ulike grunnstoffer (biologisk: makro- og mikronæringsstoffer og sporstoffer; geologisk: hovedelementer og sporelementer) og organiske miljøgifter, som PAH, PCB, TBT og dioksiner. Prøvemedier omfatter berggrunn, morene, humus, elveslettesedimenter, bekkesedimenter, landbruksjord, overflatevann, vegetasjon, nedbør, støv, byjord, barnehagejord, veidekke, bygningsmasse og marine sedimenter.

Laget samler inn og tilgjengeliggjør kunnskap og data for å øke bruken av grunnvann. Laget driver med anvendt forskning, feltarbeid, modellering og metodeutvikling for bedre sikring av drikkevannsbrønner, bestemmelse av klausuleringssoner og bevaring av fortidsminner. Grunnvannsressursene kartlegges for å betjene samfunnets behov for grunnlagsdata, herunder EUs vannrammedirektiv. Vi forvalter og formidler kunnskap og data om brønner, grunnvannskvalitet og grunnvannsressurser gjennom Brønndatabasen, GRANADA (nasjonal database for grunnvann) og nettportalen grunnvann.no.

Laget for geofysikk arbeider blant annet med kartlegging av grunnen i forbindelse med veg- og tunnelprosjekter. Målet er å kombinere geologiske og geofysiske metoder for å oppnå best mulig forståelse av undergrunnen, både i løsmasser og fjell. Laget utfører også geofysiske målinger fra fly og helikopter, og på bakken.

Laget er ansvarlig for de nasjonale gravimetri- og magnetometridatabasene i Norge, både på land og kontinentalsokkelen. Både datainnsamling og forskning utføres i nært samarbeid med partnere i industrien, og andre institusjoner og universiteter. Oljeindustrien trenger informasjon om de dypere deler av kontinentalsokkelen for å kunne forstå fundamentale prosesser som landhevning, bassengdannelse og temperaturutvikling gjennom geologisk tid. Kunnskapen er vesentlig for å kunne definere de mest lovende områdene for eventuelle funn av petroleumsforekomster. Informasjonen framkommer ved å integrere seismiske tolkninger med data om tyngde, magnetisme, varmestrøm og petrofysikk.

Lagets fremste oppgave er kvartærgeologisk kartlegging og forskning. Kvartærgeologilaget ved NGU består av forskere med ekspertise innenfor fagfeltene terrestrisk kvartærgeologi, geomorfologi, stratigrafi, landskapsutvikling, strandforskyvning, glasiale prosesser og sedimentologi. Vi har det nasjonale ansvaret for kvartærgeologisk kartlegging i Norge, hovedsakelig i målestokk 1:50 000, men kartlegger også i større og mindre målestokk, blant annet i målestokk 1: 250.000 for fylker. Vi jobber tverrfaglig, blant annet inn mot arkeologi, dypforvitring og maringeologi. Vi driver forsking mot NGUs hovedmål "Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser". Hovedfokuset med forskningen er rettet mot landskapsutvikling, glasialhistorie, stratigrafi og deglasiasjonskronologi på fastlandet gjennom ulike prosjekter. Vi har også forskningsaktiviteter i polare områder (Jan Mayen, Svalbard og Antarktis). Størstedelen av forskningsaktiviteten er eksternfinansiert. Forskningsprosjektene drives i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

NGU legger stor vekt på å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og avklare grenseflater med departementer, direktorater, fylker, kommuner og bransjer i privat sektor. Gjennom medlemskapet i Eurogeosurveys skal NGU bidra med beslutningsstøtte for EU-kommisjonen og utvikling av europeiske samarbeidsprosjekter. Nettverk og samarbeid understøtter virksomheten i alle deler av NGU, gjennom koordinering av strategisk viktige og langsiktige, nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner.

Laget utvikler geodatabaser og brukervennlige kart og karttjenester i samarbeid med geologene. Karttjenestene er tilpasset og markedsført til prioriterte målgrupper gjennom den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt. Utgangspunktet for Norge digitalt er at hver part i samarbeidet gjør sine geodata tilgjengelig for de andre deltakerne og allmennheten ved å opprette og operere sine egne geodatatjenester. Tjenestene skal være digitale, verdiskapende og skal bidra til å effektivisere forvaltningen av arealer, naturressurser og næringsutvikling.

Informasjonsteknologi er en kritisk suksessfaktor for NGU. Uten velfungerende IT-systemer får vi ikke utført oppgavene våre eller formidlet produksjonen vår på en hensiktsmessig måte. Laget drifter alle sentrale IT-systemer på NGU. Laget er også en viktig aktør i det utviklingsarbeidet som blir gjort på geologiske databaser.

Vi arbeider med å påvise og evaluere forekomster av industrimineraler og metaller som kan tenkes å kunne få økonomisk betydning i framtiden. Arbeidet er rettet mot offentlig forvaltning, industri og andre interessenter. Informasjonen lagres i NGUs mineralressursdatabase, som er tilgjengelig via www.ngu.no og www.prospecting.no. I tillegg til disse basisoppgavene gjøres prosjekter i samarbeid med industri og offentlige etater rettet mot spesielle problemstillinger.

Gjennom vår aktivitet, og i samarbeid med andre fagmiljøer ved NGU, støtter vi NGUs hovedaktiviteter innen forvaltning, prospektering og forskning. Vi har kunnskap og ferdigheter for å separere mineraler, lage slip, identifisere mineraler, gjøre kjemiske analyser av uorganiske stoffer, kornfordelingsanalyser, mikroskopering, XRI- og XRF-skanning av kjerner, mekaniske tester, datering, bestemme petrofysiske parametre m.m.. Vi har en moderne og velholdt instrumentpark, og kvalitetssystemet vårt følger kravene i ISO/IEC 17025. Siden 1994 har NGU-Lab vært akkreditert av Norsk Akkreditering (TEST 020) for Geologisk prøving (P08) og kjemiske analyse (P12) av rent vann og geologisk materiale.

Maringeologi skal gjennom kartlegging og studier i norske kyst- og havområder bidra til den overordnede nasjonale målsetning om et rent og rikt hav, og bidra til å sikre at marine og geologiske ressurser forvaltes på en god og forsvarlig måte. Vi har som målsetting at all geologisk kunnskap om havbunnen skal være tilgjengelig gjennom vår maringeolgiske database. En stor del av arbeidet vårt foregår i samarbeid med forskere og institusjoner nasjonalt og internasjonalt, med finansiering eller delfinansiering fra forskningsråd, industri, EU og andre kilder. MAREANO-programmet mottar en øremerket bevilgning til kartlegging utenfor Lofoten og i Barentshavet.

Laget for geofarer og jordobservasjon arbeider med skred som samfunnsproblem innenfor en rekke områder knyttet til skredkartlegging, forvalting og forskning. Arbeidet er hovedsakelig finansiert av Norges vassdrag- og energidirektoratet (NVE). Laget er en internasjonal gruppe med forskere fra totalt åtte land fra tre kontinenter. Medlemmene har flere års erfaring fra ulike felt innen geovitenskap, blant annet kvartærgeologi, strukturgeologi, fjernanalyse, ingeniørgeologi, geoteknikk, sedimentologi og samfunnsvitenskap. Innen forskning deltar laget i ulike forskningsprosjekter. Hovedfokuset med forskningen er bedre forståelse av skred og skredprosesser. Hvert år er flere sommerstudenter ansatt på laget, noe som innebærer tett samarbeid både på kontoret og under feltarbeid. En rekke master- og doktorgradsprosjekter er tilknyttet gruppen. Laget har en solid og høy produksjon innen vitenskapelige journaler, bøker, og både deltar og organiserer internasjonale konferanser.

Kommunikasjonslaget har ansvar for den interne og eksterne kommunikasjonen ved NGU med områder som blant annet omfatter nettsider, mediekontakt, grafisk formgiving, bibliotek, markedsføring og arrangementer ved NGU. Laget har ti medarbeidere.

Laget for økonomi og administrasjon har ansvaret for virksomhets-, økonomi- og prosjektstyringen ved NGU, og alle administrative tjenester. 
I dette ligger økonomi, regnskap, lønn og reise, innkjøp og kontrakter, drift og eiendom, prosjektstøtte og arkiv, serviceskranke og et kopi/repro/skanning-senter.

Økonomi og administrasjon sørger for utredningsarbeid, saksbehandling for ledelsen, økonomi og virksomhetsplanlegging/-rapportering eksternt og internt, dialog med overordnet departement. Dette i tillegg til administrative tjenester og utviklingsarbeid/-prosjekter innenfor administrative støttefunksjoner.

HR

Laget arbeider med NGUs menneskelige ressurser. Her avstemmes krav og forventninger til arbeidsplassen. Rekruttering, utvikling og det å beholde kvalifiserte medarbeidere er sentralt for aktiviteten.

Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
Geologisk informasjon er nødvendig for å forvalte grus- og pukkressursene på en fremtidsrettet måte.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede kvalitetskrav på kontinentet, kan gjøre Norge til en enda viktigere leverandør av grus og pukk til Europa enn tidligere.
NGUs kunnskap og data er nyttige i en rekke ulike sektorer i det norske samfunnet. Vi legger derfor stor vekt på systematisk å utvikle og vedlikeholde et godt samarbeid med andre etater og organisasjoner i Norge.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…
Norge er landet med mest seismisk aktivitet i Europa nord for alpene. – Det vil fortsatt skje store jordskjelv ved Jan Mayen så lenge øya ligger nært den aktive plategrensen.
Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Ved hjelp av nye satellittdata kan forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) overvåke flere ustabile fjellparti i Norge enn tidligere.
For første gang får Norge en landsdekkende og gratis tjeneste for å kartlegge innsynkning i byer og infrastruktur. – I Fredrikstad ser vi at byen er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Satellitter i bane rundt Jorda kan oppdage farlige bevegelser i bygninger og infrastruktur i byer. Data fra radarsatellittene har svært stor oppløsning, og sender informasjon raskt og regelmessig.
Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. NGU kartlegger dagens bevegelser ved hjelp av satellittbasert InSAR – også kalt radarinterferometri – og GPS.
 
Dette er en serie frittstående, populærvitenskapelige temaartikler som fritt kan lastes ned eller skrives ut. Artikler på engelsk og/eller norsk.
Her finner du noen eksempler på bruk av InSAR-data.
Det finnes en rekke metalliske grunnstoffer som verken kan klassifiseres som jern- og jernlegeringsmetaller, basemetaller, energimetaller eller edelmetaller.
Kan du tenke deg et liv uten metaller? Mye av din hverdag baseres på bruk av metaller, for eksempel mobiltelefoner og andre elektroniske artikler, biler, redskaper, osv.

Pages