22 results
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Holtålen kommune. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. I Holtålen er det registrert 20 sand- og grusforekomster med et samlet volum på 13 mill kubikkm. sand og grus. De største og fleste forekomstene ligger i Gauldalen.
Late Proterozoic (Vendian) to Early Cambrian sedimentation in the Hedmark Group, south-western part of the Sparagmite Region, southern NorwayTom DreyerPage(s): 1-27
Et tiprosentlig utvalg på 544 bekkesedimentprøver av en samling på 6664 prøver fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er analysert på33 grunnstoffer ved nøytronaktivering. Den geografiske fordeling av de 33 grunnstoffene er fremstilt på kart i målestokk 1:1 million. En statistisk bearbeiding og prinsipal-komponent analyse er utført. Resultatene er presentert på kart i målestokk 1:1 million. Flere områder med anomale verdier er avgrenset. Blant disse er Kongsmoen, Foldereid, Verrabotn og Gressåmoen.
Etter oppdrag fra Orkla Betong A/S ble det i Orkdal distrikt foretatt pukkundersøkelser innenfor to angitte områder, Almlia-Gangåsvannet og området øst for Fannrem. Bergartene viser gode mekaniske egenskaper som antas å være et resultat av lokal kontaktmetamorfose og forkastningsaktivitet. Området ved Øyan anbefales nærmere undersøkt.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Løsmasseavdelingen ved NGU hadde påtatt seg å utføre av grunnvannsundersøkelse i Kaldvelladalen i Melhus kommune. Interessen knyttet seg bl.a. til et infiltrasjonsanlegg som Forsvaret ønsket å ta i bruk ved Fremo leir. Geofysisk avdeling ble bedt om å måle 2 seismiske profiler på tilsammen ca. 1800 m. Resultatene ble meddelt Anne-Britt Andersen høsten 1984 og er sammen med øvrige undersøkelser omtalt i hennes NGU Rapport nr. 85.006. Grunnvannsspeilet ser ut til å ligge på 10-30 m. dyp.
Etter oppdrag fra Trondheim kommune ble steinkvaliteten i Vikåsen undersøkt mht. anvendelse til byggeteknniske formål. Basert på mekaniske analyser og geologisk kartlegging er grønnstein med svak til middels foliasjon- og oppsprekkingsgrad vurdert som egnet til fyllmasse og forsterkningslag. Gråvakke og sterkt foliert grønnstein er kun anvendelig som fyllmasse.
Formålet med undersøkelsen har vært å frembringe en grov oversikt over sand- og grus reservene i Melhus og Skaun kommuner. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Etter oppdrag for franzefoss Bruk A/S ble området mellom Trondheim og Stjørdal vurdert med hensyn til etablering av stasjonært pukkeverk. Basert på geologisk kartinformasjon og tilgjengelige rapporter ble alternative lokaliteter sør for Hommelvik nærmere undersøkt. Feltundersøkelsene har vist at bergarter med god kvalitet dekker for små arealer til at uttak i større målestokk er mulig. For mindre mobile knuseverk vil det imidlertid kunne påvises flere uttakssteder. Pga.
Geology and metamorphic evolution of the Roan area, Vestranden, Western Gneiss Region, Central Norwegian Caledonides.Charlotte MøllerPage(s): 1-31
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret nå etablert i Midtre Gauldal kommune. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. I Midtre Gauldal er det registrert 58 forekomster med tilsammen 76 mill. kubikkmeter sand og grus.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
Rapporten vurderer mulighetene for mineralbasert industri i tilknytning til en eventuell rørledning med naturgass gjennom Sør-Trøndelag. Prosesser som bruker gass som råstoff er bare vurdert for produksjon av carbon black og kunstgjødsel. Gass brukt som reduksjonsmiddel er vurdert for karbotermisk reduksjon av magnesiumoksyd, svovel- og svovelsyreproduksjon fra svovelkis, framstilling av jernpulver og svampjern.
Rapporten presenterer følgende gravimetriske fargekart; Et kart over observerte Bougueranomalier, og et residual anomalikart for områdene 62 grader N til 67 grader N i målestokk 1:1 mill. Et residual kart i målestokk 1:500 000 over Trøndelag. Kartene kan bestilles ved NGU. Metoder for residual-regional separasjon diskuteres. En grafisk metode, som forfatteren har kalt "Profilmetoden", er utviklet og brukt til å framstille residualkart.
The project aims to produce a modern geoscientific atlas and databank to be used in prospecting for mineral resources and in the evaluation of environmental and geochemical issues within a belt extending from W of Norway to the E border of Finland. The N and S limits of the project area meet the coast at Syv Søstrene and Stad respectively.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Meldal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retnings- linjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige.
I et samarbeid med Vegkontoret i Sør-Trøndelag utførte NGU i 1987 en under- søkelse av potensielle pukkforekomster innenfor kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Selbu og Tydal. Målet var å finne bergarter som tilfredsstiller de gitte krav til vegmaterialer. 22 lokaliteter er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Rapporten beskriver metoder og resultater fra et prospekteringsprogram i Fosdalenstrøket, Nord-Trøndelag, vesentlig konsentrert på edelmetaller. Prospekteringen har dels foregått i nærområdene til Fosdalens Bergverks- aktieselskap, og dels i områdene VSV for Fosdalen. Undersøkelsene i Fosdalen konkluderer med at det ikke fins noe potensial for edelmetaller i tilknytning til de båndete jernformasjonene som det drives på i gruven.
Grusregisteret i Sør-Trøndelag er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusforekomstene. Et overslag over fylkets sand- og grusressurser gir tilsammen 750 mill. m3 fordelt på 374 forekomster. Ressursene er ujevnt fordelt.