357 results
I rapporten presenteres 23 frekvensfordelingsdiagrammer for in-situ målt magnetisk susceptibilitet med en diskusjon av måleresultatene. Videre fram- legges 14 modellberegnede magnetiske profiler, geologiske tolkninger til disse, samt en detaljert tolkning av magnetiske strukturer og elektro- magnetiske ledere (kart nr.3).
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til veg- og betong- formål. Data for registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Rapporten inneholder resultatene fra NA, XRF og DCP-analysene fra den geokjemiske kartleggingen på Svalbard.
Datagrunnlaget for tolkninga har vært: 1) Geologiske observasjoner 2) Petrofysikk: 1250 prøver målt på tetthet og magnetiserbarhet, 4200 in situ susceptibilitetsmålinger, 560 in situ radiometriske målinger 3) Magnetiske-, VLF- og radiometriske helikoptermålinger 4) Gravimetri.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Båtsfjord kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i Båtsfjord. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannfor- syninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
I forbindelse med undersøkelse av Be-mineraliseringen ved Høgtuva har NGU ved Geofysisk avdeling utført et geofysisk metodestudium over noen av de kjente mineraliseringene. De geofysiske metodene som ble benyttet var VLF, IP, ledningsevne, magnetome- tri og susceptibilitet. Undersøkelsen har vist at ingen av de geofysiske metodene gav anomalier av en slik art at de kan anbefales til prospektering etter Be-mineraliseringer.
Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Hg-innholdet i sedimentkjerner fra Glomma blir presentert.
Rapporten omhandler ICAP-analysen og ledningsevnen av bekkevann.
Rapporten beskriver pumpeforsøk og resultater i forbindelse med godkjenning og beskyttelse av Vågåmo Vannverk.
Frie emneord: Jordforbedringsmiddel Etter anmodning fra A. Haugen, Lillehammer, har NGU utført en rekognoserende befaring av uren dolomitt i Kolodokka øst for Sjoa stasjon. Draget, som ligger i et større kompleks av sandsteiner og glimmerskifre (tilhørende Kvivoladekke), har en mektighet som i enkelte partier kan nå opp i ca. 8. Hensikten med befaringen var å lokalisere partier av dolomitten som kan egne seg for et begrenset uttak til jordbruksformål.
Grunnfejllsvinduene Høgtuva og Sjona i Nordland er prøvetatt med 1 fast- fjellsprøve pr. km2, tilsammen 598 prøver. XRF.bestemmelser av hovedelementer og sporelementer er framstilt i tabeller og som elementkart. Ekstra analyser er utført for å fastslå reproduserbarhet av prøvetaking, analysering og undersøkelsesmetoden som helhet. Resultatene viser at et flere km2 stort område rundt den kjente Be-forekomsten ved Bordvedåga er anomalt mht. Nb, Pb, Rb, Sn, Th, U og Y.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk kart- legging i Midt Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarks- programmets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kart- leggingsmetodikk for grunnvann. Det er muligheter for uttak av grunnvann både i fjell og løsmasser i Midt Finnmark. Det er hittil ikke påvist muligheter for større uttak av grunnvann fra løsmasser i tilknytning til de største vassdragene.
På Engersmoane skulle grunnforholdene undersøkes med boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Kommunen var interessert i data for å kunne planlegge den fremtidige bruk av området. Spesielt ville det være interessant å få bestemt mektigheten av nyttbar sand og grus. Men det kunne også være nyttig å vite om et eventuelt grunnvannsbasseng. Maksimal løsmassemektighet ble beregnet til ca. 20 m.
Som ein lekk i Herøy kommune sin Hovudplan for vassforsyning har NGU vurdert sjansene for grunnvatn som vassforsyning i heile kommunen. Bergartane i området kan i hovedsak karakteriserast som dårleg vassgjevarar (mindre enn 500 l/time). Boringar mot større sprekkesoner kan derimot vente å gje 500-2000 l/time. I Runde, Kvalsvik og Jøsok/Voldnes er det fastsatt lokalitetar for prøveboringar. Det er von for grunnvatn i fjell som vass- forsyning til desse stadane.
Det er gjort en undersøkelse av reproduserbarhet og målenøyaktighet til instrumentene på petrofysisk laboratorium, og feltinstrumentene. Egenfrekvensmåleren (måler magnetisk susceptibilitet) gir resultat med en relativ feil (presisjon) som er < 1% ved gjentatte målinger på 71 prøver. Langtidsdrift er ikke målbar. Korttidsdrift (p.g.a. variasjoner i temp.) er hovedkilde til instrumentvariasjonen. Denne kan reduseres ved å bygge spolen inn i en boks.
Totalt er det registrert 59 sand- og grusforekomster i kommunen. De kjente sand- og grusressursene er beregnet til 180 mill. kubm. I tillegg er det registrert ett uttak av dolomitt. Kvaliteten på grusressursene med hensyn på bergarts- og mineralinnholdet er generelt bra. Det er imidlertid et par unntak fra denne regelen. I et område på Porsangerfjordens nordvest-side og et mindre område i hoveddalen sør for Lakselv ble det påvist et skifer- og glimmerinnhold på bortimot 20%.
Late Proterozoic (Vendian) to Early Cambrian sedimentation in the Hedmark Group, south-western part of the Sparagmite Region, southern NorwayTom DreyerPage(s): 1-27
Serpentin-magnesittbergarten i Raudbergfeltet, Vik i Sogn, er potensielt råstoff for magnesiumfremstilling. Det er i denne forbindelse testet løselig- heten av 6 serpentinittprøver. Løseligheten ligger på gjennomsnittlig 49.6% etter 2 timers utlutingstid med kokende 6N saltsyre (den aktuelle behandlings- tid ved utluting). De mikrostrukturelle undersøkelser viser at residuet har gjennomgått en fundamental krystallstrukturell forandring gjennom utlutingsprosessen.
Det er foretatt en forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industri- tomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Rapporten redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer resultatene i form av antall påviste lokaliteter. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Rapporten inneholder data for innholdet av gull i løsmassenes finfraksjon.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Som et grunnlag for offentlig og privat planlegging og forvaltning, har NGU i samarbeid med Samarbeidsrådet for Sunnhordland utført en regional skjellsandkartlegging i Sveio kommune. Det er utført 80 km seismiske målinger på kyststrekningen Hidlevåg i sør til Tittelsnes i nord. Seismikken ble grovtolket i felt, og innenfor sedimentbassengene ble det tatt overflateprøver med grabb. Undersøkelsesområdet er inndelt i 8 delområder, og skjellsandpotensialet innen hvert område er vurdert.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelser av grunnvann i løsmasser i Oppland.Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde ca. 2.5 km. Løsmassemektigheten langs profilene varierer mellom 25 og 50 m vest for Lågen ved Vinstra, mellom 30 og 90 m på sydlige del av Selsmyrene nord for Otta og mellom 12 og 20 m vest for Lågen syd for Dombås. Det nordligste profilet på Selsmyrene indikerer at det kommer opp en fjellrygg sentralt i dalen.
Et tiprosentlig utvalg på 544 bekkesedimentprøver av en samling på 6664 prøver fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er analysert på33 grunnstoffer ved nøytronaktivering. Den geografiske fordeling av de 33 grunnstoffene er fremstilt på kart i målestokk 1:1 million. En statistisk bearbeiding og prinsipal-komponent analyse er utført. Resultatene er presentert på kart i målestokk 1:1 million. Flere områder med anomale verdier er avgrenset. Blant disse er Kongsmoen, Foldereid, Verrabotn og Gressåmoen.
Svovelisotop analyser er gjort på prøver av barytt i bergartsprøver og vaskepanneprøver. Sammenfallende S-isotop verdier viser at barytt i bekke- sedimentene er erosjonsprodukter av påviste baryttmineraliseringer i fast fjell. Barytt på Varangerhaløya er antatt å være utfelt diagenetisk etter blanding av to vannholdige løsninger med svovel fra havvann og barium fra grunnvann. S-isotop verdiene i barytt og svovelkis og Sr-isotop forhold i barytt er med på å bekrefte denne dannelsesmodellen.
Rapporten omtaler innlednningsvis den vanskelige situasjonen Litra A/S og dens kunder har kommet i ved at myndighetene vil stanse grusuttak fra Lågen- deltaet. Grusens spesielle kvalitet gjør at den ikke uten videre kan erstat- tes ved åpning av andre masseuttak i distriktene. Rappporten presenterer 3 forskjellige forslag til masseuttak i Lågendeltaet vest for Storvollen og analyserer disse med tanke på konsekvenser for hydrau- liske forhold, fugleliv, botanikk, fisk og fiske samt friluftsliv.
Rapporten omhandler XRF-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske målinger innenfor et mindre område ved Tronvik Zn-Cu-Pb forekomst Hensikten med undersøkelsen var å undersøke forekomstens utstrekning lateralt og mot dypet. De geofysiske målingene indikerer at forekomsten har en strøklengde på maksimum 200 m og et dyptgående i størrelsesorden 100-150 m. Dette lave arealet sammen med lave analyseverdier fra boringene, gjør at malmsonen i skjerpet ikke lenger synes å være av økonomisk interesse.
Rapporten presenterer rammeplan for grunnundersøkelser ved Borregaard Ind. Ltd.s kloralkaliefabrikk og Opsund deponi.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Sommeren 1987 ble det utført CP-, IP-, RP- og PP-målinger på bakken og i borhull syd-vest for Jomaforekomstens utgående. Hensikten med dette var å kartlegge størrelsen av en massim kismineralisering samt studere de elektriske betingelsene i heng av denne.
Som ledd i en undersøkelse som NGU utfører på Borregaards anlegg i Sarpsborg var det av interesse å skaffe seg et bilde av fjelloverflatens beliggenhet. På deponi-området på Opsund skulle vi prøve å avklare disse forholdene ved hjelp av boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Det ble målt 8 seismiske profiler på tilsammen ca. 3500m. De beregnede dyp til fjell varierte fra noen få meter til godt over 50 meter.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's Kloralkalifabrikk og Opsund deponi pr. 1. november 1988.
An interpretation of aeromagnetic data acquired by NGU and Geco from Spitsbergen is reported. Considering the location of the area within the auroral belt, the data is generally of good quality. An aeromagnetic map covering Spitsbergen and the adjacent Barents Sea has been compiled. It shows that structures on Spitsbergen continue far into the Barent Sea, demonstrating the importance of knowledge from Svalbard for understanding the geology of the Barents Sea area.
Etter oppdrag fra Franzefoss Bruk A/S er det foretatt orienterende prøve- taking og kartlegging av bergartene i Fossberga pukkeverk, Lånke. Rapporten viser resultatene av bergartsanalyser og gir en anbefaling om opp- følgende undersøkelser.
Rapporten presenterer detaljplaner for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk og Opsund deponi.
Rapporten omhandler Au og Te innholdet i flomsedimenter, skredmateriale og forvitringsjord fra Svalbard. Totalinnholdet av Au er bestemt ved 3 forskjellige laboratorier.

Pages