Content type

Topic

Year published

1090 results
Geologiens plass i det grønne skiftet er tema på tre konferanser rett over nyttår. Både NHO-konferansen, Norsk Geologisk Forenings vinterkonferanse og NGU-dagen reiser diskusjonen om ei grønn framtid.
Skredforskarar ved Noregs geologiske undersøking fann i sumar eit hittil ukjent fjellskred i Finnmark. – Vi vart overraska, seier lagleiar Reginald Hermanns.
Noregs geologiske undersøking skal neste år delta i eit omfattande boreprogram på den ytste delen av kontinentalsokkelen utanfor Midt-Noreg. Målet er meir kunnskap om opninga av Atlanterhavet for nesten 55 millionar år sidan.
MERÅKER: Dei samlar inn og granskar sandstein og gabbro frå Meråker aust i Trøndelag. NGU-forskarar kartlegg kvaliteten på bergartar som skal nyttast til bygg- og anleggsføremål.
Igjennom programmet «Geologiske ressurser i Trøndelag» skal Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) få bedre oversikt over de geologiske ressursene i fylket.
RØROS: Alt henger sammen med alt. Geologer går på gjengrodde stier og gransker grensene mellom geologiske enheter. I sommer saumfarer de Røros og Tydal.
De kikker på stein i gamle bygninger og ser på strandlinja i marka, undersøker energiproduksjonen i Powerhouse og gransker geologien langs havnefronten. Forskere ved NGU kartlegger Trondheims geologiske arv.
Karttenesta InSAR Norge hjelper Noregs geologiske undersøking (NGU) med å finne ustabile fjellparti som potensielt kan utvikle seg til fjellskred.
Kraftige luftstraumar med fragment av knust berg kan auke elles store øydeleggingar ved stein- og fjellskred. Såkalla «airblasts» kan drepe menneske og slå ned skog heile tre kilometer unna sjølve skredet.
Radonproblemene i Kinsarvik skyldes etter alt å dømme et 10.000 år gammelt fjellskred. Deler av tettstedet, med vel 550 innbyggere i indre del av Hardanger, er trolig blant Europas mest radonutsatte områder.
Stabelavløpning for kartleggingen av kystsonen i Ålesund og Giske kommuner på Sunnmøre. Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) skal lage detaljerte marine grunnkart for kystsonen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har modernisert våre berggrunnskart. Det forenkler bruken av dataene for alle som arbeider med planlegging av infrastruktur, som for eksempel veier og bygninger.
Undersøkelser av industrimineralet grafitt i fylkene Troms og Finnmark, og Nordland, har gitt gode resultater. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at den undersøkte grafitten både på Senja og i Vesterålen lett kan oppredes med god kvalitet.
LEKA: Hun står lutende, lent mot kulingen fra sørvest, med et sjal over skuldrene. Den over 12.000 år gamle kvinnen er sprengt fram fra fjellet av brakende sjøis, brutale bølger og kraftig frostsprengning.
For 2,5 milliarder år siden førte økningen av oksygen i jordens atmosfære til nedfrysing av store deler av jordkloden, viser ny forskning. «Snowball earth» var et faktum.
NGU blir tilført 60 millioner kroner til et nytt forskningsfartøy. Det er klart etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i finanskomiteen på Stortinget.
Stavanger var først ute da Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet markerte oppstart av et omfattende kartleggingsprogram for sjøbunnen i mai.
Siden den spede oppstart med et forprosjekt i 2012 for utviklingen av Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) ved NGU, har databasen vokst og blitt videreutviklet.

Etter forbud mot asbest i byggematerialer på 1980-tallet gikk pris og produksjon kraftig ned. For mineralsamlere kan pene asbeststuffer ha en viss verdi.

De viktigste forskjellene på grunnvann og overflatevann er at:

  • Temperaturen på grunnvann er ganske konstant gjennom året – oppleves som kjølig om sommeren og fryser ikke til is om vinteren

Store forekomster av talk og kleberstein er funnet på grensen mot Sverige i Hamarøy kommune i Nordland.

For en geolog er jordskjelv spennende. Det viser at jorden vi bor på er aktiv. Men det kan dessverre føre til store ødeleggelser, gjennom rystelsene og fra tsunamier.

Synkehull finnes i områder med kalk-, dolomitt-, eller gipsberggrunn. Det som skjer er at grunnvannet i bakken løser opp kalksteinen og det dannes store hulrom.

Det er sant at dette er forvirrende. I tillegg fins det mange flere vanskelige ord som beskriver nesten det samme.

Vulkansk glass er naturlig glass dannet ved rask avkjøling av en bergartssmelte.

Hvordan kan synkehull oppdages og varsles, og er det fare for at store synkehull oppstår i Norge?

Marianegropa er et eksempel på en subduksjonssone der en havbunnsplate blir presset ned under en annen (eller under et kontinent).

For at en forekomst av for eksempel et metall skal kunne kalles drivverdig, må den kunne drives med økonomisk overskudd.

Et veldig interessant og spennende spørsmål! Jeg er ikke ekspert på snøskred, men tilfeldigvis sitter jeg i dag på Universitetet på Svalbard i Longyearbyen (UNIS) med to masterstudenter som spesialiserer seg i snøstabilitet.

Den letteste måten å forstå en fjellkjedes røtter, er å tenke på hvordan et isfjell ser ut.  Bare omtrent en tiendedel av isfjellet stikker opp over vannflaten, mens ni tiendeler ligger under vann. Den delen som ligger under va

Det korte svaret er: Ja. Det er enighet blant geologer om at det fortsatt vil komme en ny istid. Det har vært tre store istider de siste 300 000 årene.

Kartene på ngu.no lages ved å hente detaljert informasjon direkte fra databaser hos NGU og Kartverket.

Vi tror ikke dette er noen moreneterskel, men i hovedtrekk betinget av at fjellgrunnen ligger relativt høyt i sjøen og har nokså lite overdekning av løsmasser. Bunntopografien er ikke slik vi skulle forventet hvis det var en moreneterskel.

De fleste bergartstyper vil ha sprekker og svakhetssoner som enten vil kunne skape problemer under boringen eller ved vannlekkasjer etterpå.

Tunnelbyggere får et nytt verktøy for å kartlegge soner med dårlig fjellkvalitet på Østlandet. Fly- og helikoptermålinger av berggrunnen avslører nå dypforvitret fjell.

Vanlige overflatebølger har en mye kortere bølgelengde (fra bølgetopp til bølgetopp) enn tsunamier, fra centimeter til noen hundre meter.

Når man kommer lenger enn 15-20 meter inn i fjellet, vil temperaturen være ganske konstant nær årsmiddeltemperatur.

Ser man på dagens produksjon av opal er det riktig at opalgruver er mest utbredt i tørre og varme strøk. Australia står for 97% av verdens opal-produksjon, med 80% av verdensproduksjonen fra det sørlige Australia.

Pages