475 results
Her finner du videoer som forklarer ulike geologiske fenomen eller prosjekter vi jobber med på en enkel måte.
For å feire at periodesystemet blir 150 år i 2019, har NTNU, NGU og Vitensenteret i Trondheim gått sammen om prosjektet "Stjernestøv - Kjemi i farta".
På denne siden finner du VR-stier som vi har laget. Du går stien virituelt ved å selv velge hvilken vei du vil klikke deg til ved å snu på kameraet opptil 360 grader.
Vår geologiske arv, i tydinga stadar som i kraft av å visa geologiske fenomen, prosessar eller ressursar, formidlar geologi som vitskap, eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur.
Det geologiske mangfaldet er kjelde til variasjon i biologisk mangfald, natur- og kulturlandskap.
Grunnvann er mer enn bare drikkevann. Grunnvann er også en viktig ressurs med mange andre bruksområder som vann til husholdning, jordbruk, industri, som energikilde for grunnvarme og som kildevann for salg på flasker.
Visste du at vi et stein kvar dag? NGU-forskarane Tine L. Angvik og Guri Venvik deltok på "Forskingssprinten" 16.-18. september 2020. Her fekk skular i Trondheim og nabokommunane vitjing av ein forskar for å lære om hjernen vår.
På denne siden finner du VR-stier som vi har laget. Du går stien virituelt ved å selv velge hvilken vei du vil klikke deg til ved å snu på kameraet opptil 360 grader.
Slik er variasjonen i konsentrasjon av det giftige metallet kadmium i jord i Nord-Norge. Data fra sørlige deler av Norge er ikke samlet inn. Nivåene i Skandinavia, og spesielt i Norge, er svært lave sammenlignet med de sørlige delene av Europa.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
I en geokjemisk kartlegging av mineraljord ønsker man prøvemateriale som kan fortelle oss noe om geologien for området som ligger under jordlaget.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
Gruvedeponier har eksistert i Norge i flere hundre år. Gruvedeponier utgjør ofte store miljømessige utfordringer. Det finnes flere forskjellige typer gruvedeponier: på land og i sjøen, og det gir forskjellige miljøutfordringer.
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
Tre av fire nordmenn bor i byer eller tettsteder. Her foregår størstedelen av samfunnets forbruk av varer. NGU har gjennom flere undersøkelser vist at jorda i sentrumsnære områder kan være til dels betydelig forurenset.
Vi deler naturen inn i en rekke ulike komponenter som berggrunn og løsmasser, vann under og over jordoverflaten, samt (både levende og døde) dyr og vegetasjon.
Basert på Vernadsky's (1926) bok om "The Biosphere" ble begrepet landskapsgeokjemi utviklet i 1940-årene i Russland.
Norges geologiske undersøkelse arbeider med å skaffe til veie landsomfattende geokjemiske data av løsmasser. Målet er å fremstille de naturlige geokjemiske bakgrunnsverdiene for løsmasser for hele Norge.
Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer.
Det å ha kjennskap til det kjemiske miljøet vi omgir oss med er viktig i mange sammenhenger, eksempelvis i fylkenes og kommunenes arbeid med utarbeiding av reguleringsplaner.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Geokjemiske kart er produkt av en rekke forhold: Formål, område, prøvetakingsmedium, prøvetakingstetthet, prøvepreparering og analyse, kvalitetskontroll og kartframstilling, tilgjengelige ressurser.
NGU har bidratt til å få sammenhengen mellom jordforurensning i barn sine lekemiljø og helserisiko på dagsorden.
Store variasjoner av kjemiske konsentrasjoner eksisterer i ulike deler av naturen; som i bergarter, jord, vegetasjon og vann.
NGU presenterer nye resultater for kjemisk analyse av mineraljord fra 462 lokaliteter i den sørlige delen av Trøndelag.
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Åpne systemer er energibrønner som henter varmen direkte fra grunnvannet som pumpes opp fra akviferer. Det benyttes en varmepumpe for å overføre og heve grunnvannets temperatur til en varmebærer slik at energien kan utnyttes.
Energibrønner henter varme fra grunnen. Grunnvarme er en felles betegnelse på utnyttelse av lavtemperatur termisk energi i grunnen; utvekslet i fjell, grunnvann, løsmasser og jord.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
Det er risiko forbundet med brønnboring. Miljøskader kan oppstå under anleggsvirksomhet som følge av utslipp av boreslam eller annen forurensning. Boringer kan skade infrastruktur eller påvirke grunnstabilitet.
Klikk på ikonene for å komme til profilene våre på Instagram, Twitter, Facebook, YouTube og Issuu. Etter det kommer du til info og noen eksempler fra de ulike sosiale mediene vi bruker.
EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) og det underliggende grunnvannsdirektivet er gjennomført i Norge gjennom "Forskrift om rammer for vannforvaltningen", eller "Vannforskriften".
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Fordrøyning er en prosess hvor regn-, flom- eller spillvann holdes tilbake for å dempe og forsinke avrenning til områder som ligger nedstrøms. Dette kan forebygge flomskader.
I takt med befolkningsøkning og byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene.
Å dekke tak med vegetasjon bidrar ikke bare til renere luft i urbane strøk, men kan også redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær.
I mange deler av Norge regner det mye og heftig. Store regnskyll i tettbygde områder treffer vanligvis på harde flater uten mulighet til å infiltrere lokalt.
Forskerne er ikke i tvil om at jorden er blitt varmere. For Norge viser beregningene at fremtidens klima vil gi mildere vær og mer kraftig og hyppig nedbør. Hva vil dette bety for grunnvannet i Norge og hvordan vil det påvirke oss?

Pages