Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

9923 results
På MAREANO-toktene med FF G.O. Sars i 2017 og 2018 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på 8 prøvetakingsstasjoner, fordelt med 1 stasjon i SK01, 1 stasjon i SK02, 3 stasjoner i indre Kongsfjorden og 3 stasjoner i indre Rijpfjorden (Svalbard). Arsen (As) har konsentrasjoner tilsvarende moderat forurensning (Klasse III i Miljødirektoratets klassifisering for kyst og fjordsedimenter) på alle 8 stasjoner (Klasse III: 18-71 mg/kg sediment).
Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig. Denne rapporten tar for seg et område på vestsiden av Saltdalen, på eiendommer tilhørende gårdsbruk på Sundby, Medby og Nestby, og dokumenterer viktige mineralogiske og kjemiske karakteristika. I en annen rapport (Henderson m. fl.
Basert på geologisk overflatekartlegging utført i denne studien og kjemiske analysedata fra Korneliussen m.fl. (2019) er det konstruert en 3D-modell i programvaren 3D MOVE av karbonatsonene ved Nestbylia i Saltdal kommune. Et område er ansett som egnet til mulig fremtidig gruvedrift. Dette betegnes som undersøkelsesområdet. Med en avbygging ned til ca.
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Rye-Follonglo, Strond, Leira og Aurdal-Nordåker (foreløpige kart), Nord-Aurdal kommune
Denne turboka tar deg med på en tidsreise gjennom mange hundre millioner år. En reise helt fra den gang havbunn, vulkaner og en fjellkjede større enn Himalaya satte sine spor i området, til istidene da enorme breer finslipte landskapet og beredte grunnen for de første menneskene. Geologien i disse fjellene er også grunnlag for utvinning av kvernstein, kobber og myrmalm gjennom to årtusen. Boka inneholder geologiske kart i målestokk 1:50 000 og beskrivelser langs turistforeningens stier.
Basert på tidligere kart: Olsen og Bergstrøm 2003. I tillegg er det gjort oppdateringer med bruk av lidardata, flyfoto og noe feltbefaring av L. Olsen i 2018 - 2019
Det kvartærgeologiske kartet Meløy 1928 IV, M 1:50 000, bygger på kartlegging i 1992–2019, med største feltinnsats de første årene, 1992–1998. Kartet dekker et typisk kystlandskap i Nordland, med fjorder og fjelldaler, og med alpine fjellområder mot øst. I vest og nordvest er indre deler av strandflaten representert. Dette er en landoverflate som ligger 50–100 m både over og under dagens havnivå, representert for eksempel med mange øyer, holmer og skjær i Støtt øyriket og vest for Meløya.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåket norsk grunnvann i fjell og Iøsmasser siden 1970-tallet gjennom prosjektet Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN). Denne rapporten dokumenterer NGUs overvåkning av grunnvannskvalitet fra årene 2017 og 2018. Rapporten viser rådata, kvalitetssikringsdata, kostnader og inntekter i perioden.
NGU har på oppdrag fra Statens vegvesen og Bane Nor bidratt med faglig rådgivning i kartlegging av omfang og årsak til setningsutvikling i Fredrikstad sentrum, med spesielt fokus på området rundt Glemmen og Rolvsøyveien. Området i og rundt Fredrikstad har komplekse grunnforhold med setningssensitiv leire, med stedvis stor tykkelse i dalførene. Berggrunnen er preget av gamle forkastnings- og/eller bruddsoner med soner av dypforvitring der fjellet er delvis omdannet til leirmineraler.
Rapporten omhandler påvisning og dokumentasjon av to nye, post-magmatiske nikkel-(kobolt) sulfidmineraliseringer i mantelperidotitter syd for Velfjorden i Brønnøy kommune. I alt seks linser av mantelperidotitt (ultramafitt) er kartlagt i ulik detaljeringsgrad og prøvetatt med ulik prøvetetthet sommeren 2018. Til sammen 149 prøver ble først analysert på totalt svovel-innhold (TS) Leco ved NGU-Lab.
Anvisning av boreplass til erstatning for gravd brønn som er forurenset av diesel.
Plass for dypbrønnsboring i gneisgranitt ble anvist.
To alternativer for plassering av borhull i fjell ble tatt ut.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning.
Uttak av borplassering i kambriske skifre for vannforsyning. Tvilsomt om en boring vil dekke behovet.
Vurdering av vannforsyning til Buvollen, Gausdal. 4 alternativer ble vurdert. Se også brev av 12/6-78. 1. Dypbrønnsboring i fjell 2. Uttak av grunnvann i løsavsetningen ved Gausa. 3. Utbedring av eksisterende vannverk. 4. Tilknytning til Follebu vannverk.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk. Anbefaling om sprengning i gammelt borehull.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til flere boliger. Anbefalinger om utprøving av løsmassene langs Ela for rørbrønn evt. gravet brønn.
Anvisninger av borested for vannforsyning til planlagte boliger.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Anbefaling av tiltak for utbedring av mislykket borebrønn. Hjelper ikke tiltakene, ble ny plan for ny boring anvist.
Anvisning av borested for vannforsyning til boliger og hytte.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig (Thorleif Haugs vei)
Anvisning av borested for vannforsyning til to husholdninger og vanning.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk, evt. også jordbruks- vanning.
En rekke enkeltvannforsyninger vil kunne bli ødelagt ved forurensning fra en søppelplass i det tenkte området.
Anvisning av alternative boresteder for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk og bolig.
Det var ønsket vann til en enebolig (Moltebergveien). Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket vann til en planlagt enebolig (Molteberveien). Boreplass ble tatt ut. Berg- arten i området er granitt.
Det var ønsket vann til en enebolig og noe vanning. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Anvisning av alternative boresteder for vannforsyning til Bergerudområdet.
Anvisning av alternative boresteder for vannforsyning til hyttefelt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et leirsted. Brønnboring ble frarådet.
Vann til enebolig. Grovkornet Nordmarkitt, forholdsvis godt oppsprukket, men bratt terreng kan gi dyp boring. Boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en rekke steder i kommunen. Boreplasser ble tatt ut.
En rekke brønner langs Tokkeverkenes overføringstunneler ble vurdert, da grunneierne hadde påstått at brønnene var blitt skadet.

Pages