Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

9954 results
Rapporten omhandler mineralressurser i området fra Kongsberg og nedre del av Flesberg i vest til Modum og Ringerike i øst. Dette området er nylig kartlagt og utgitt som berggrunnsgeologisk kart i 1:100 000. I forbindelse med berggrunns-kartleggingen ble også mineralforekomstene i området undersøkt og ressursene når det gjelder både metaller og industrimineraler vurdert for økonomisk potensial.
I Kinsarvik i Hardanger er det påvist meget høye verdier av den radioaktive og helseskadelige edelgassen radon i hus. Avsetningen de fleste radonbefengte husene står på, er tolket som en porøs og blokkrik endemorene. Ny metodikk og ny kunnskap om bl.a. fjellskred, førte til at NGU i samarbeid med DSA (daværende Statens strålevern) undersøkte denne avsetningen på nytt. Denne rapporten beskriver resultatene fra radiometriske målinger fra helikopter og fra unersøkelser i felt.
De fleste av de tidligere kjente nikkelmineraliseringene på Krutfjellet ble befart i dette prosjektet. Gehaltene funnet i prøvene, maksimalt rundt 0.3 % Ni og 0.3 % Cu, er i samsvar med tidligere analyser. Imidlertid er det stedvis vanskelig å finne friske prøver, slik at gehaltene må regnes som minimum og kan kanskje være det dobbelte. Prøvene viser lavt innhold av kobolt, typisk rundt 100 ppm, og svært lavt innhold av gull, platina og palladium. Nikkel i sulfidfasen opptrer som pentlanditt.
Som en del av kvartærgeologisk kartlegging i Orkdalen har det blitt utført bakkegeofysikk ved Skjenald, vest for Orkanger. Målet med disse undersøkelsene var å få bedre kontroll på de geologiske forholdene i dypet ved å kartlegge de elektriske egenskapene til løsmassene. Metoden kalles elektrisk resistivitet og forkortes ERT (fra engelske Electrical Resistivity Tomography).
NGU has performed geophysical logging in two deep boreholes at the Fen complex at Ulefoss, Vestfold and Telemark county. The boreholes were 1000 and 716 m, deep drilled in the carbonate volcano. The purpose was to get petrophysical data for this very unusual carbonatite volcanic rock and to see if there are any orrelation between REE content and petrophysical data. Temperature data was also of interest.
På bunnen av Barentshavet ble det nylig oppdaget et stort krater som oppsto da et himmellegeme kolliderte med jorda. Forskerne har gitt det navn fra norrøn mytologi: Mjølnirkrateret.
For å vurdere grunnforholdene forut for boring av to 1000 m dype kjerneborehull på Fen, har NGU i perioden 2015 – 2018 utført seismikk- og resistivitetsmålinger innenfor Fensfeltet. Som et ledd i den detaljerte berggrunnsgeologiske karleggingen er det i tillegg utført 96 grunne boringer med NGUs LITO-rigg. Alle undersøkelsene er utført i nært samarbeid med Regiongeologen i Vestfold og Telemark fylke (tidligere Buskerud, Telemark og Vestfold).
Som en del av kvartærgeologisk kartlegging har det blitt utført bakkegeofysiske målinger ved innsjøen Nugguren ved Brandval. Målet var å få bedre forståelse av de geologiske forholdene i grunnen ved å kartlegge de elektriske egenskapene til løsmassene ved to utvalgte områder, Digernes og Hokkåsen. Det ble målt elektriske egenskaper til løsmasser og berggrunn. Metodikken kalles elektrisk resistivitet og forkortes ERT (fra engelske Electrical Resistivity Tomography).
A catastrophic nuclear accident occurred on April 26th1986 at Chernobyl nuclear power plant outside Kiev, Ukraine. Because of the accident, several areas in Norway received radioactive fallout. Initially, several anthropogenic radionuclides were present in the fallout. However, most of them disintegrated into stable isotopes due to their short half-life. Today, Cs-137 with a half-life of 11,000 days (ca 30 years) remains in significant quantities and may constitute a potential health hazard.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging i skredterreng har NGU erfart at det i mange tilfeller er usikkerhet rundt tolkningen av skredtyper på komplekse skredvifter. Usikkerheten består i å sikkert kunne knytte spesifikke landformer og sedimenter til en bestemt skredtype. Det finns i litteraturen eksempler av avsetninger fra enkelte skredtyper, men ettersom flere skredtyper samvirker på den samme viften finnes det ingen enkel oppskrift for å skille dem fra hverandre.

Karttjenesten viser N50 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kartene er scannet og digitalisert fra trykte kart. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Karttjenesten viser N250 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene, og kan lokalt være tilført nye oppdaterte data. Store linjestrukturer (sprekker og forkastninger) er etablert som eget datasett (bergartsstrukturer). Punktsymbolene og måleobservasjoner på de trykte kartene er foreløpig ikke tilgjengelig i digital form. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

The geothermal potential of Norway mainland remains unknown. One of the major outcomes of the Kontiki project (2004-2007) was that heat flow values in southern Norway were, at least, 10 mW/m2 higher than previously thought, opening the perspective for a future use of geothermal energy. A very first attempt was made to estimate underground temperatures well below the deepest levels reached by the scientific drillholes.
Vi har utfordra ni av våre yngre forskarar, ein frå kvart av våre geofaglege lag, og spurd dei om å skrive ein fri og personleg tekst om yrkesvalet, karrieren deira, og geologien sin plass i samfunnet framover mot 2050.
The formation of mosaic sand, here as exemplified from a 0.23 km2 sand field at the coast of Nordland County in Northern Norway, is thought to be related to earthquake induced shaking, re-mobilization and partial (semi-) liquefaction of water-saturated, stratified fine and medium sand. It is therefore a part of the broad class of sediments with seismically induced deformations, known as seismites.
A Receiver Function Analysis was carried out in the Hedmark area, Eastern Norway, in order to understand the current crustal composition and complement geological analysis that were made previously in the area. For this, we have used tele-seismic recordings from seven broadband stations that belong to the NORSAR permanent array.
The Outer Coast (OC)–Tingvoll ice margins in Mid Norway do not show continuous lines of ice marginal deposits (moraines, ice contact deltas, etc.) (Fig. 1), they appear rather as discontinuous lines of correlated deposits from fjord to fjord and valley to valley, with variable distances between distinct deposits along the 300 km long distance from Djupvika in northernmost part of Trøndelag to Tingvoll in Nordmøre.

Karttjenesten for Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge hvor råstoffet brukes til bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg gis en oversikt over steintipper og selve databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, produsenter, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.

Bruk av varmepumper med energiuttak fra grunnen er en enkel og miljøvennlig metode for oppvarming av bygninger. Det er foretatt en grov kartlegging av potensialet for grunnvarme i henholdsvis fjell og løsmasser i Hedmark fylke. Formålet med en slik kartlegging er å skaffe bakgrunnsdata til blant annet offentlig energiplaner slik at denne energikilden blir vurdert på lik linje med andre energikilder ved utbygging og rehabilitering.
All available information on the most important metal- and diamond deposits in the Arctic has been assembled in a book (accompanied by a map) and in a database.
I områder av Agder og Trøndelag har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken startet utvikling av metoder og prosedyrer for mest mulig operatøruavhengig kartlegging av glasiale landformer. Områdene ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett.
I områder av Trøndelag og nordre Gudbrandsdalen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Miljødirektoratet kartlagt fem ulike landformer som er oppført på Artsdatabankens liste over rødlistede landformer. Disse landformene er leirraviner, leirskredgroper, fossile delta, dødisgroper i sortert materiale og jordpyramider. Kartleggingen har fulgt NGUs standarder for kartlegging av landformer i detaljeringsgrad spesifisert for dette prosjektet.
New magnetotelluric (MT) data were acquired in the southern Scandinavian mountains to study the crustal structure of the Late Caledonian Gudbrandsdalen Anticline including the Atnsjø tectonic window and the adjacent Middle and Upper Allochthon. The project focuses on investigating the structure of the upper Precambrian basement in the area related to the Western Gneiss Region (WGR), surrounded by the Caledonian nappes.
I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - mai 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand i grunnvannsforekomsten under Kongsberg sentrum. Løsmassene i dette området består av breelv- og elveavsetninger dominert av sand og grus med varierende mektighet og sammensetning.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.     

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Denne turboka tar deg med på en tidsreise gjennom mange hundre millioner år.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Pages