Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

331 results
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Brev: 3574/70G Bergarten er serisitt-kvartsitt med tynne glimmersoner. Boring anbefalt skrått 70o N135 mot SØ fra gravet brønn mot knusningssone. (Denne boringen ga mye vann, men det var blakket av svelleire-montmorillonit, og ubrukelig uten behandling).
Brev 3595/70G Tre boringer ble anvist i granittisk skivegneis for å dekke vannbehovet på omlag 500 l/t. Tidligere borebrønn fører noe klorid ved hard belastning. De anviste boringene er rangert, bl.a. med sjansen for inntrengning av sjøvann.
Brev: 4486/70G I knusningssone på tvers av strøkretningen i finlaminert vekslende mørk og lys grå gneis, ble det anvist loddrett boring for å dekke vannbehovet på 5m³/døgn.
Brev: 3594/70G Skråboring 60o i retning N350 mot NV anbefalt tilbaketrukket fra sjøen i gneisgranitt, moderat oppsprukket.
Brev 1417/70G Anbefaling av nye boringer etter misslykket resultat av et hull. Behov: 400 l/t. Anbefaling 1: Nytt hull på anvist sted skrått 75o retning N80 mot ØNØ. Anbefaling 2: Bore videre 30 m fra 80 m til 120 m i eksisterende hull. For dypt hull vil gi saltvann.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Rapporten viser ressursregnskapet for Hordaland fylke, med spesiell vekt på Bergen kommune. Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til sammen. Uttakene i kommunen er ikke store nok til å dekke behovet og kommunen importerer totalt 66% av forbruket av grus og pukk.
Brev: 2882/70G Bergarten er mørk gneis gjennomskåret av et øst-vestgående sprekkesystem. To boringer ble anvist skrått, mot nord.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kinsarvik area in July and August 2015. The primary purpose of the survey was to see if there is uranium bearing bedrock in and next to Kinsarvik where there are great problems related to high indoor radon concentrations. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 400 line km, covering an area of 80 km2.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy 'Seisma' for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fjell. I Fjell ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 205 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 101 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Forekomstene i Jondal ble befart 11.12.2000 med sikte på å belyse egenhet for drift innen områder foreslått regulert til drift. En forutsetning som stadig blir tydeligere i området er at utnyttbar skifer må være av god muresteinskvalitet. Prøveuttak på toppen av åsen under Jonshorn (ST2 og ST4) har kastet mer lys over forekomstens beskaffenhet; muresteinskvaliteten er generelt ikke særlig bra, og brukbart hellefjell begrenser seg til 5,5. meters mektighet.
Brev: 1430/71G I amfibolittisk gneis ble det anvist boring av brønn skrått 60o mot vest på tilvist sted. En viss mulighet for saltvannsinntrengning.
Etter mislykket boring i fjell anbefales ny(e) boring(er) på nærmere anvist sted.
Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
Brev: 2065/71G Bergarten er gneis og amfibolitt tilsynelatende svært tett. Boring antas å gi små sjanser for vann. Et borested anvist N300 mot V, 60o skrått.
Brev: 2069/71G Et borested ble anvist skrått 60o i retning N20 mot NNØ, for boring mot strøk- sprekk. Bergart: granittisk gneis og amfibolitt, vannbehov 200 l/t utjevnet.
Brev 2661/72G 3-6 boliger har behov for hølyst 500 l/t, som anbefales skaffet ved boring i fjell på anvist sted.
Brev: 3406/71G Frekhaug: 100 m3/døgn anbefales skaffet ved boring i fjell. Forholdene anses gode i mangeritt med vekslende oppsprekningsgrad. 7 boreplasser er anvist. Flatøy: Det anses mulig å hente 2500 l/t fra borehull i amfibolittisk gneis, som viser tegn til egnet oppsprekning. Fire boreplasser ble anvist for loddrett boring.
Brev: 380/72G Prekær drikkevannssituasjon for 300 personer anbefales forsøksvis løst ved boring i fjell. 5 boreplasser anvist. Forholdene er ikke spesielt gunstige.
Brev: 767/72G Slamholdig vann fra borebrønn i fjell inneholder leire og jern. Det anbefales enkle prøver med vannet for å bringe nærmere på det rene dets egenskaper, dessuten råd om videre framgangsmåte.
Brev: 3550/71G Høyst 4m3/døgn vann til spyling av biler og til drikkevann for arbeidsstokken anbefales tatt ut fra borehull i fjell, som ble anvist mot sprekkesone i uren feltspatporfyroblastisk kvartsitt, loddrett boring.
Brev: 1793/72G Boring i fjell frarådes. Vannbehovet anbefales dekket ved bruk av sisterne.
Brev: 1794/72G Skråboring 60o retning N80 mot Ø anbefales fra anvist sted for å dekke vannbehovet til noen boliger.
Brev 4034/71G Vannforsyningen anbefales løst med skråhevning i fjell (glimmerskifer) 50o i retning N380 mot N.
Brev: 2662/72G Opp til 2500 l/t vann inkludert hagevatning er vannbehovet. Det er usikkert om dette lar seg skaffe ved boring i fjell innenfor rimelig nærhet i den massive granitten. Et borested ble anvist.
Brev: 3860/72G 14-18 husstander trenger opp til 1200 l/t. Dette anbefales skaffet ved bore- brønner i fjell, etter eliminering av utslipp fra silo. Skråboring(er) 60o mot NØ.
Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS-analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I. Fase III: Forvalting av resultatene fra Fase II.
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn.
Vurdering av grunnvannsmuligheter for vannforsyning Lofthus og Måge.
Kommunene Meland og Austrheim er B-kommuner i GiN-prosjektet. Ingen av kommunene har prioritert områder der de onsker å få vurdert grunnvannsmulighetene. Det er ingen løsmasser som er egnet til grunnvannsuttak i disse to kommunene. Grunnvannsmulighetene er derfor knyttet til grunnvann i fjell. Rapporten inneholder en omtale av grunnvannsmulighetene i fjell, basert på eksisterende geologisk kartmateriale
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 37 lokaliteter, Hordaland.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Dette pilotprosjektet i Kirkebukten er en del av et større prosjekt med målsetning om å identifisere forurensningskilder og utføre tiltak for å rense opp i forurensede sedimenter i Byfjorden.
Rapporten gir en geologisk beskrivelse av kvartsforekomster langs sørsiden av Hardangerfjorden som på basis av tidligere utførte kvartsundersøkelser i de kystnære områdene i Hordaland fylke er valgt ut for videre oppfølgning grunnet deres innhold av høyren kvarts (HRK). Undersøkelsene er utført av NGU med økonomisk støtte fra Regional UtviklingsProgram for Hordaland (RUP). Feltundersøkelsene er gjort av hydrotermale og pegmatittisk kvartsforekomster i Ullensvang, Kvinnherad og Sveio kommuner.
Tre steder for skiferuttak er spesielt undersøkt: Nordheim - Kyte, Vetlehagen og Møn. Det er utført mineralogiske undersøkelser som viser at glimmeret ikke alltid opptrer slik at vi får slette spalteflater. Det er videre gjort en vurdering av den totale sonemektigheten og kvaliteten av denne sammenstilt i tektono-stratigrafiske søyler. Skiferpotensialet i de forskjellige feltene er vurdert med tanke på drift/fortsatt drift.

Pages