Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

331 results
Geologiske undersøkelser av anorthositt-forekomstene runt Mjølfjell i Hordaland.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
(Forkortet) Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Voss kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser ved kommunesenteret Vossevangen med tilstøtende områder. Kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmassene er gjort på grunnlag av resultat fra georadarmålinger, undersøkelsesboringer, temperaturmålinger samt vann- og sedimentanalyser.
Dette prosjektet har vist at det er mulig å påvise helse- og prospekterings- messig interessante sporelementer i borebrønner i fjell på relativt enkelt vis. De store geografiske variasjonene i elementinnhold følger i hovedsak bergartene og deres kjemiske og mineralogiske sammensetning. Et klart eksempel på forholdet mellom geologi og grunnvann finner vi nord for Svelvik (vedlegg 4).
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Hordaland har NGU foretatt en vurdering av sand- og grusressursene i Osa, Ulvik kommune. Undersøkelsene er finansiert over Kapittel 573 post 71 på Kommunaldepartementets budsjett. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, prøvetaking og seismiske profilering. Alt materiale er senere bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF.
NGU gjennomførte i to perioder høsten 2005 og 2006 en innsamling av nedbørsprøver i og utenfor Bergen for å undersøke tilførselen av PCB til området via nedbør. Det er tidligere påvist høye konsentrasjoner av PCB i bl.a. marine sedimenter, byjord og sandfangsmaterialer i Bergen by, og NGU gjennomfører en rekke undersøkelser for å finne mulige kilder til PCB. Denne undersøkelsen fokuserer på våtdeposisjon av PCB7 ut fra målte konsentrasjoner i nedbør.
Grunnvannsforsyning div. steder i Kvam kommune.
Anvisning av bosted for vannforsyning til boligkonsentrasjoner.
Noregs geologiske undersøking (NGU) blei i april 2008 førespurt av Nesstrond vassverk om å foreta ei hydrogeologisk utgreiing i forbindelse med søknad om godkjenning av vassverket. Vassverket tek vatn frå to oppkome, og formålet med undersøkinga er å vurdere om vassverket oppfyll kravet om to hygieniske barrierar i samsvar med Drikkevassforskrifta. Synfaring blei utført 3. juli 2008. Temperaturmålingar og vassprøvar er teke i perioden 3. juli 2008 til 18.
Refraksjonsseismiske data samlet inn som en del av forundersøkelsene for den 3,8 km lange Knappetunnelen ved Ringveg vest i Bergen, er tolket med tomografisk inversjon hvor en benyttet programmet RayfractTM. Samtidig er resistivitetsdata samlet inn av NGU også som en del av forundersøkelsene, reprosessert med ny versjon av programmet Res2DInv.
Anvisninger av boresteder for vannforsyning 22 steder i Bergensområdet.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser ved Drostøl, Halleelvi, Fivlingenseter, Busetvatn, Skykkjedelsvatn, Isdalsvatn, Sysenvatn, Styggegjuvet, Isdøla, Skåltjern, Veig og Viveli. Området på syd-siden av Hardangerjøkulen er geologisk kartlagt særlig med tanke på grunnfjellskontakten. Rapporten inneholder geologisk kart over området i målestokk 1:20 000.
Rapporten omhandler ingeniørgeologiske undersøkelser langs en tunneltrase` mellom Halnefjord og Sysenvatn og et kraftstasjonsområde ved Sysenvatn. I tilknytning til undersøkelsene er det diamantboret 3 hull vest for Fjellstua ved Halnefjord og rapporten inneholder geologiske kjernebeskrivelser fra disse borhull. Borkjernene er lagret ved NGU, Trondheim.
Rapporten inneholder resultatene fra 1. Geologiske undersøkelser og diamantboring ved Veivatn. 2. Geolgiske undersøkelser ved damsted Omkjellvatn. 3. Moreneundersøkelser i Rjoandalen og Vassetelvområdet. Diamantboringene er utført av NGU under ledelse av Odd Gausdal.
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
Etter ønske fra Kvinnherad kommune ble det utført undersøkelser av en granitt i den sørlige delen av kommunen på en halvøy mellom Matersfjorden og Åkra- fjorden. Formålet var vurdering av muligheten for blokkuttak. Ved feltundersøkelsene viste det seg at granitten hadde et ordinært grålig utseende og den var i større områder en del gneisaktig stripet.
- Oppdraget gikk ut på å undersøke mulighetene for å plassere et vannbasseng på ca. 500 m3 i fjell. - Befaring er gjort og sammenstilt med tidliger geologiske undersøkelse (kart). - Undersøkelsen viser at det kan være mulig uten urimelig forsterkninger å anlegge vannbasseng i fjell på det anslåtte sted.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Bømlo. I Bømlo ble det i løpet av toktperioden profilert i underkant av 400 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 129 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Vannforsyning boligfelt, Bjørøya.
It has been possible with the aid of whole rock geochemistry to make a start at understanding the Caledonian volcanic belts in Norway, so that we can now progress beyond the stage of considering them under all-inclusive terms such as "greenstone", "basic volcanics" and other generalizations and begin to think in terms of specific magmatic types, e.g. island arc tholeiites, island arc calc-alkaline suites, ocean floor type lavas, etc..
I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet.
Etter initiativ fra grunneier Bård Sandven ble en serpentinittforekomst i Mødalen på Kvamskogen befart. I området er det flere forekomster, men kun den klart største ble nærmere undersøkt. Den har et dagareal på omkring 500 x 300 m og består av en mørk grønn serpentinitt. Bergarten inneholder foruten serpentin, mye olivin og en god del magnetitt. Kromitt er også tilsede. Forekomsten er svært oppsprukket i overflaten, men synes å være relativt moderat appsprukket inne i serpentinitten.
Brev 3407/71G Kalland: Tilskuddsvann minst 600 l/t anbefales skaffet ved 1-2 anviste boringer i vekslende granittisk gneis og gabbro, med N-s steile sprekker som antas å være vannførende. Setermarka og Åråsvåg_ To boligfelt hvert med vannbehov 2500 l/t, antas å kunne skaffe dette vannet ved boringer i fjell på anviste steder. Bergartene er middels kornet foliert, hhv massiv grågrønn hornblendedioritt.
I samarbeid med Statens Vegvesen Vegdirektoratet og Region Vest, har NGU (Norges geologiske undersøkelse) utført geofysisk kartlegging i Endelausskogen og ved Ulvvatn i forbindelse med ny E39 mellom Svegatjern og Rådal i Bergen og Os kommuner. Hensikten med dette var å kartlegge mulige svakhetssoner som kan skape problemer under tunneldrivinga.
Etter anmodning fra fylkesmannen i Hordaland ble NGU bedt om å vurdere et kalksteinsfelt ute på Storsøy i Stord kommune. Kalksteinsmassivet dekker ca. 70% av øyas totale areal som er på ca. 210 mål. Kalksteinen er blågrå av farge, finkornet til tett og utpreget foliert. Den er vanligvis sterkt oppblandet med forskjellige forurensende komponent- er. Over store områder kan den best beskrives som en kalkglimmerskifer, noe som bekreftes av analyseresultatene.
To alternative plasseringer av et eventuelt borhull ble tatt ut.
Aktsomhetskart for jordskred og steinsprang er utarbeid for Askøy kommune. Arbeidet er utført som metodeutprøving i samband med at NGU utarbeider aktsomhetskart med nasjonal dekning. For steinsprang er det benyttet samme formelverk og metodikk som ved utarbeidelsen av det nasjonalt dekkende datasettet ’Aktsomhetskart for steinsprang’ som nå er tilgjengelig på www.skrednett.no.
Rapporten inneholder resultatene fra: I. Geologiske iaktagelser i forbindelse med en befaring med helikopter i området mellom Folgefonn og Hardangerfjorden (nedslgsfeltet for Mauranger Kraftanlegg). II. Geologiske detaljundersøkelser ved 1. overføringstunnelen Sanavatn - Møsevatn 2. overføringstunnelen fra østsiden av Folgefonna 3. kraftstasjonsområdet ved Austerpollen. III. Diamantboring ved Møsevatn og Dravledalsvatn.
Espe kvartsittforekomst i Ullensvang, Hordaland, ble sommeren 1979 undersøkt med henblikk på anvendelse til FeSi-framstilling. Bergartene i feltet; kvartsitt, leptitt og amfibolitt, kan antakelig korreleres med Telemark-suiten. Deler av forekomsten tilfredsstiller kravene til kvartsitt til FeSi. P.g.a. overdekket var det umulig ved overflatekartlegging og prøvetaking å danne seg et helhetsbilde av forekomsten. Videre undersøkelser i form av diamantboring og evt.
A regional aeromagnetic survey has been carried out in the North Sea called the Central North Sea Aeromagnetic Survey 2010 (CNAS-10). The acquisition was carried out during the period 26 May – 12 October 2010. The airborne magnetic survey was conducted with constant flight-line orientations. In-lines were running E-W-oriented with perpendicular tie-lines N-S (c. -6° off geogr. N).
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i den nordligste del av Bømlo kommune. Denne delen av kommunen ble overført fra Fitjar kommune 1.januar 1995, og ble derfor ikke kartlagt under et tilsvarende skjellsandkartleggingstokt i Bømlo i 1994 (Ottesen & Bøe 1995).
En oversikt over Jotundekkets anorthositt-forekomster i Nord-Hordaland og Indre Sogn.
Rapporten gir en geologisk beskrivelse av kvartsforekomster langs sørsiden av Hardangerfjorden som på basis av tidligere utførte kvartsundersøkelser i de kystnære områdene i Hordaland fylke er valgt ut for videre oppfølgning grunnet deres innhold av høyren kvarts (HRK). Undersøkelsene er utført av NGU med økonomisk støtte fra Regional UtviklingsProgram for Hordaland (RUP). Feltundersøkelsene er gjort av hydrotermale og pegmatittisk kvartsforekomster i Ullensvang, Kvinnherad og Sveio kommuner.
Som bidrag til å belyse forholdene ved mulige fremtidige byggeprosjekter i Tyssedal, skulle overdekkets mektighet fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs en rekke profiler. De utførte målinger tyder på at det kun finnes et forholdsvis isotropt sjikt i overdekket. Lydhastigheten varierte noe fra sted til sted, mellom 400 m/s. og 800 m/s. I fjellet var hastigheten gjennomgående 5000 m/s.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til små fellesvannverk.
Brev: 2882/70G Bergarten er mørk gneis gjennomskåret av et øst-vestgående sprekkesystem. To boringer ble anvist skrått, mot nord.
Eidfjord kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Maurset, Garen, Fet og Måbø er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Eidfjord kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannfor- bruk på 350 liter/person/døgn.

Pages