Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

331 results
Uttak av borplasser for vannforsyning til eneboliger 3 steder i Os.
Anvisning av borhullsplassering for vannforsyning.
Ølen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Ølen- sjøen, Ølensvåg, Bjoa og Vikebygd er vurdert på grunnlag av studier av til- gjengelig kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. I områdene Ølensjøen og Bjoa (Dalsbruket) er det i tillegg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Ølen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i for- hold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Anvisning av borested for vannforsyning, tilsammen 27 steder i Bergensområdet.
Fra 2008 er det innført krav om miljøsaneringsrapport og avfallsplan for alle rive- og rehabiliteringsarbeider, med innlevering til kommunene for godkjenning. En gjennomgang 14 rive- og rehabiliteringsprosjekter fra Bergen viste at få av rapportene kunne dokumentere med prøver og kjemiske analyser om rivemassene inneholdt PCB eller var rene. I gjennomsnitt ble det tatt én materialprøve per prosjekt.
Vannforsyning bolig, Leirvåg.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 9 steder i Bergensområdet.
Vannforsyning boliger, Hagavik.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 51 steder.
Brev 793/71G Boreplass ble anvist og boring tilvist loddrett i knusningssone i glimmerskifer med kvasrtslinser.
Brev: 1431/71G Loddrett boring i tilsynelatende knusningssone i massiv lys gabbro/dioritt, ble anbefalt.
Brev 4073/71G Muligheten for å løse vannforsyningen til boligene ved boring i fjell anses for ikke for å være god. Boreplass ble anvist, men alternativt ble det tilrådd å satse på takvann.
Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.
Som ledd i prosjekteringen av Mauranger Kraftanlegg inngår en tunnel under Folgefonni. NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske målinger for å bestemme istykkelsen langs profilet, d.v.s. over en lengde av ca. 6 km. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Høyden langs profilet varierte mellom ca. 1150 m.o.h. og ca. 1570 m.o.h. Snødekket varierte anslagsvis mellom 5 og 8 m. Det ble registrert istykkelser på opp til ca. 280 meter.
Vurdering av grunnvannsmuligheter for vannforsyning Lofthus og Måge.
Grunnvann til boligfelt, - 125l/min er vurdert. Det anbefales nærmere under- søkelser etter grunnvann i løsmasser for å kartlegge evt. grunnvannsressurser før utbyggingen igangsettes i området. 4-6" - boring, eller ytterligere brønn-/innfangsgrøftanlegg kan forsøkes.
Det er tatt kjerneprøver fra 46 bygg i Bergen, oppført eller rehabilitert i perioden 1951 til 1973. I 39 av prøvene er innholdet av polyklorerte bifebyler (PCB) bestemt. 30 prosent av de undersøkte byggene i Bergen har PCB-forurensede yttervegger. Dette står i konstrast til en lignende undersøkelse i Tromsø der det kun ble funnet ett "PCB-bygg" av 28 undersøkte hus. Ingen av 15 undersøkte bygg i Trondheim hadde PCB-forurensede yttervegger.
Kommunene Meland og Austrheim er B-kommuner i GiN-prosjektet. Ingen av kommunene har prioritert områder der de onsker å få vurdert grunnvannsmulighetene. Det er ingen løsmasser som er egnet til grunnvannsuttak i disse to kommunene. Grunnvannsmulighetene er derfor knyttet til grunnvann i fjell. Rapporten inneholder en omtale av grunnvannsmulighetene i fjell, basert på eksisterende geologisk kartmateriale
I forbindelse med planleggingen av en eventuell omlegging av jernbanelinjen mellom Bolstadøyri og Dalseiddalen skulle en forsøke å klarlegge grunnforholdene for et tunnelpåhugg i Dalseiddalen. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. De fleste seismogrammene ble mindre gode. Det ble indikert overdekninger som varierer i mektighet fra ca. 2 meter til ca. 20 meter.
Refraksjonsseismiske data, samlet inn som en del av forundersøkelsene for den 3,8 km lange nordlige delen av Knappetunnelen ved Ringveg vest i Bergen, er tolket med tomografisk inversjon med programmet RayfractTM. Samtidig er resistivitetsdata samlet inn av NGU også som en del av forundersøkelsene, reprosessert med nyeste versjon av programmet Res2DInv. De samme data er tidligere reprosessert og samtolket med observasjoner fra tunneldrivingen i 2016.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Dette pilotprosjektet i Kirkebukten er en del av et større prosjekt med målsetning om å identifisere forurensningskilder og utføre tiltak for å rense opp i forurensede sedimenter i Byfjorden.
I rapporten framlegges borlogger med analyseresultater fra diamantboringene (Pack-Sack) på Haugesundsgangen og Harald Haarfagres gang, (to av Lyklingområdets) gullførende kvarts/skiferganger. Rapporten framlegges som et tillegg til NGU-rapport nr. 1750/35A. Borkjernene viser at mineraliseringen stort sett kun er knyttet til selve kvarts/skifergangene. Følgelig er malmvolumet lavt og av begrenset økonomisk intresse.
Mulighetene for grunnvannsforsyning for to boliger er vurdert. Forholdene er spesielt vanskelige, i det ene tilfelle p.g.a. forurensningsfare og i det andre tilfelle p.g.a. mange nærliggende brønner og borebrønner. Boreplasser er tatt ut, men boringene er helt eller delvis frarådet.
Vannverk i området er planlagt med bekkeinntak. Det er tatt ut 6 boreplasser for å forsøke å dekke vannbehovet helt eller delvis med grunnvann. 2 andre boringer er utført med akseptable resultater. Se også NGU-rapport til prosjekt nr. 2206.00, 8 oktober 1984.
I faglig samarbeid med Sund kommune og NIVA har NGU utført kartlegging av skjellsand i Sund kommune,Hordaland. Foreliggende rapport gir en oversikt over regional utbredelse og kvalitet av skjellsandressursene basert på profilering med refleksjonsseismikk og ekko- lodd samt overflateprøvetaking. En nærmere vurdering av kvalitet og mengde vil bli utført i 1990 ved supplerende undersøkelser med kjerneprøvetaking. Det er tilsammen registrert 41 skjellsandområder (1-40).
Frie emneord: Jordforurensning ; Benso(a)pyren ; Barnehage ; Barnepark ; Helserisikovurdering ; Lekeplass ; PAH ; Bergen kommmune Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) har undersøkt innholdet av arsen, bly og polysykliske aromatiske hydrkarboner (PAH) i 21 barnehager, barneparker og lekeplasser på Nordnes, Jekteviken og Dokkenområdet i Bergen. Resultatene er brukt i en helserisikovurdering.
GiN-programmet i Hordaland ble gjennomført i 1991. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 105 steder hvor de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende geologisk bakgrunnsmateriale samt feltbefaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontorstudier av kartmateriale og eksisterende rapporter. Denne rapporten gir en samlet oversikt over resultatene for Hordaland fylke.
Borplass ble anvist, men det ble presisert at boringen er risikobetont. (Grønnskifer).
To alternativer ble tatt ut for plassering av et eventuelt borhull.
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Det er utført refleksjonsseismiske undersøkelser i følgende områder i Hordaland: Espeværsundet mellom Espevær og Bømlo, Hardangerfjorden ved Jondal, Langenuen mellom Stord, Huglo og Tysnesøy, Hardangerfjorden mellom Huglo og Halsnøy, Ytre Korsfjorden, Skånevikfjorden, Stokksundet mellom Bømlo og Stord og Aakrafjorden. Undersøkelsene skal danne grunnlag for samferdselsplanlegging, spesielt med tanke på faste veiforbindelser.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 50 l/min. Bra kapasitet, men høyt jerninnhold i prøveproduktet, - krever vannbehandling. Alternativt kan anlegges gravet / luftet brønn, evt. med masseskiftet forbindelse til vassdraget.
Prøveboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til Voss.
Det er uført prøvetaking, spalteforsøk og kvalitetsbedømming av skifer innenfor et begrenset område ved Solesnes i Hardanger. Påvist skifersone er ca. 5 m, men mye overfjell er et problem. Et forslag til videre fremdrift er skissert.
Brev: 1430/71G I amfibolittisk gneis ble det anvist boring av brønn skrått 60o mot vest på tilvist sted. En viss mulighet for saltvannsinntrengning.
Landskogtakseringen har i årene 1980-82 tatt i alt 801 prøver av humus- sjiktet i skogjord i fylkene Hordaland og Rogaland. Prøvene er etter hvert sendt til NGU for videre bearbeiding. Her er prøvene tørket, knust, splittet og analysert med plasmaspektrometer på 29 grunnstoffer. Standard analyse- rekkefølge ved NGU er Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La.

Pages